Hva er negativt med kebabnorsk?

Negativt fremstilt i media

I media fremstilles «kebabnorsk» ofte som en avvikende, uforståelig og «dårlig» norsk som kan føre til arbeidsledighet hos ungdom med innvandrerbakgrunn, nærmest som om arbeidsledigheten siver ut fra ungdommenes biologiske eller etniske bakgrunn.

Les mer

Er kebabnorsk multietnolekt?

Kebabnorsk er et begrep som viser til en norsk multietnolekt med mange innslag av lånord fra språk som opprinnelig tales av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge. Kebabnorsk som fenomen ble først identifisert i 1990-årene i miljøene rundt innvandrerungdom i østre deler av Oslo. Ta dette i betraktning, hvorfor snakker man multietnolekt? Multietnolekt er den språkvarianten som oppstår når talere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk, i motsetning til etnolekt, som betegner den varianten av et språk som oppstår når én bestemt etnisk gruppe tilegner seg språket.

Følgelig, hva er multietnolektisk?

I urbane strøk, der befolkningstettheten er høy, oppstår flerkulturelle miljøer. Ungdommer fra ulike land utvikler her sitt eget språk, som noen voksne ikke forstår. Vi sier da at dette talemålet har en multietnolektisk stil. I disse møtene blandes ord og uttrykk fra flere ulike språk. Hva betyr Walla? «Walla» betyr å sverge.

Hva vil det si å være Lø?

- Før sa man «Åh lø!» for å signalisere at noe var kult eller sjokkerende, men nå sier man visst bare «lø». Det betyr at noe er kjedelig eller teit. Hvordan har kebabnorsk oppstått? Uttrykket kebabnorsk kom på banen på 1990-tallet i norske ungdomsmiljøer rundt Oslo. Strømmen med flyktninger økte og innvandrere påvirket det norske språket og resultatet ble de vi begynte å kalle kebabnorsk. Uttrykk som innvandrere ikke kunne på norsk ble byttet ut med arabiske ord, og ble flettet inn i norsken.

Hva er multietnolekt Quizlet?

hva er en multietnolekt? språkvarianten som oppstår når talere med flere ulike språk og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk. Hva blir ungdomsspråket påvirket av? Ungdomsspråket påvirkes av det språket som omgir dem, det vil si det språket de hører og bruker i hverdagen. De fleste ungdommer lærer seg et standardisert språk, slik at de kan forstå og bli forstått av flest mulig. Men ungdommer har også en tendens til å bruke språket på en mer kreativ måte enn voksne, og de kan påvirke hvordan ord og uttrykk blir brukt i samfunnet.

Man kan også spørre hva menes med norvagisering?

Som ordet indicer, så gjelder det her å gi bladet et norsk preg. I de fleste tilfeller, når det gjelder forholdet til det norske språk, har denne norskiseringen vært av en slik art at det har vært nødvendig å bruke hjelp av et språkbyrå. Men det er ikke sikkert at dette alltid er tilfelle.
I hvilken grad det er nødvendig å bruke et språkbyrå, avhenger nemlig av hvor langt man har kommet i prosessen med å gi bladet et norsk preg. For mange utenlandske blad er det nødvendig å gi dem et norsk preg, mens andre har klart å få dette på plass uten å bruke et språkbyrå. Dette gjelder for eksempel de såkalte “nichebladene”, som for eksempel motorblad.
I disse tilfellene er det ikke alltid nødvendig å bruke et språkbyrå. I stedet kan det være tilstrekkelig å bruke et skriveprogram som Microsoft Word eller et annet program som er tilpasset norsk. Dette gjelder også for de fleste andre typer magasiner og tidsskrifter som er tilgjengelige i Norge.
I noen tilfeller kan det v