Hvem har krav på lønnsoppgjør?

Utgangspunktet er at arbeidstaker har krav på den lønn som er angitt i arbeidsavtalen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Les mer

Hva blir lønnsøkningen i 2021?

april kom YS og NHO til enighet i mellomoppgjøret 2021. Rammen på lønnsøkningen er anslått til 2,7 prosent. Det man har blitt enige om er et generelt tillegg til alle på kr 2,25 pr time og et lavlønnstillegg på kr 1 pr time, fra . I forhold til dette, hvor mye er indeksreguleringen? Stigningen i konsumprisindeksen fra august 2018 til mars 2021 er tilnærmet 5,2 prosent. I enkelte situasjoner har brukerne behov for å operere med en annen jevnføringsbasis enn konsumprisindeksens 2015 = 100.

Hva var prisstigningen i 2020?

6,0 prosent i 2020. Dette er det største prisfallet siden 2001. Årsveksten til KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer var i 2021 på 1,2 prosent. Hva er boligprisindeksen? Boligprisindeksen måler verdiutviklingen på hele boligbestanden, basert på løpende prisopplysninger over brukte boliger omsatt i fritt salg.

Angående dette, hva er forskjellen på nominell lønn og reallønn?

Nominell lønn er det vi vanligvis kaller lønn. Når du avtaler lønn med din arbeidsgiver, er det nominell lønn det er snakk om. Reallønn er ikke en virkelig lønn, men forteller hvor stor den nominelle lønnen er i forhold til prisnivået i samfunnet. Hva er den økonomiske forskjellen mellom reelle og nominelle størrelser? Nominell verdi på varer og tjenester er uttrykt i den til en hver tid gjeldende pengeverdien. Motsatsen er realverdi, som i prinsippet er verdien uttrykt i fast pengeverdi (inflasjonsjustert).

Når gjelder lønnsøkning fra?

Hvis det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres 1. april, er dette virkningsdatoen. Og du vil få etterbetalt lønnstillegg fra denne datoen. Partene kan avtale andre virkningsdatoer, men det er sjeldent i mellomoppgjøret. Følgelig, når er det vanlig med lønnsøkning? Det er vanlig med lønnsøkning to ganger i året, men ikke alle bedrifter følger dette. Noen bedrifter har årlige lønnsøkninger, mens andre ikke. Når det kommer til lønnsøkninger, er det to hovedtyper: årlige lønnsøkninger og feriepenger.
Årlige lønnsøkninger er de som gis hvert år, og de vanligste årsakene til å gi en slik lønnsøkning er at man har gjort et godt stykke arbeid over en periode, eller fordi bedriften har hatt en god årlig inntekt. Årsaken til å gi en lønnsøkning vil normalt være at man har økt sin produktivitet og bidratt positivt til bedriften. Feriepenger er lønnsøkninger som gis hvert fjerde år, og de fleste bedrifter gir feriepenger for å motivasjon ansatte. Feriepenger kan også gis for å takke ansatte for å ha vært med i bedriften i lang tid.

Når gjelder lønnsoppgjøret fra?

Lønnsoppgjøret gjelder fra 1. januar i det året det ble inngått.