Hvor finner man palatalisering?
Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted). Palatalisering er vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa, men finnes også i mange andre språk, f. eks. italiensk og russisk.
Derav, hvor stopper skarre-r?
Etter hans mening vil skarringen snart spre seg så langt nord som til Stad, på grensen mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Lenger nord vil den imidlertid møte hard motstand av sin eneste naturlige fiende; de retroflekse konsonantene.
Du kan også spørre når oppstod skarre-r? Skarre-r-en oppsto antakelig i Paris på begynnelsen av 1600-tallet. Den skarrende pariserfransken ble mote på kontinentet og spredde seg til storbyer som Berlin, Köln og København.
Hvordan slutte å skarre?
Du kan snakke med rådgiveren på skolen, og den kan henvise deg til PPT for en vurdering. Det er PPT som henviser videre til en logoped. Da blir det formelle rundt henvisningen i orden. Du kan trene på rulle-R'er når du sitter for deg selv.
Hvor er det skarre-r? Skarring er det å uttale en r-lyd ved at baktungen heves mot drøvelen. I Norge er skarring vanlig på Sørlandet og Sørvestlandet, og de siste årtiene har uttalen også bredt seg nordover på Vestlandet.
I forhold til dette, hvordan få skarre-r?
Lyden lages ved at tungespissen plasseres bak fortennene i overmunnen. Tungen er formet som en skål hvor sidene ligger godt inntil jekslene i overmunnen. Lufta blåses langs midten av tungen, slik at tungespissen slår opp og ned flere ganger. Vi kan si at tungen er bred og skålformet med en vibrerende tungespiss.
Hva er årsaken til lesping? Lesping oppstår blant annet på grunn av for korte tungebånd. Den primære årsaken er et kort tungebånd, slik at personen ikke frambringer normale s-lyder, men også en feil tannstilling kan føre til lesping.
Hvordan forklare jamvekt?
Jamvekt er et begrep i norsk dialektologi som vil si at det er like mye trykk på begge stavingene i et tostava ord. Jamvekt kan brukes til å forklare de språkhistoriske uttaleforandringene som har skapt kløyvd infinitiv eller til å dele inn de norske dialektene.
Man kan også spørre hvordan er infinitivsendingene i norsk? De fleste infinitivsendingene i norsk er rett fram, for eksempel: "Jeg vil ha en kaffe."
"Kan jeg få litt mer kaffe?"
"Jeg vil ikke ha mer kaffe."
Imperativet kan også være infinitiv, for eksempel:
"Vær så snill og gi meg kaffe."
"Vær så snill og ikke gi meg kaffe."
Dessuten, hva skiller østnorsk og vestnorsk?
Østnorsk og vestnorsk er to ulike dialekter av norsk. Østnorsk er den dominerende dialekten i Østlandet, mens vestnorsk er den dominerende dialekten i Vestlandet. De to dialektene har forskjellige uttale og ordforråd.