Finanssenteret
Hvem bruker palatalisering?
Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted). Palatalisering er vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa, men finnes også i mange andre språk, f. eks. italiensk og russisk.
Hvor bruker man apokope?
I norske dialekter er det to kjerneområder for apokope: Trøndelag og Nordland. I Nordland er apokopen på sitt sterkeste, hvor så godt som alle trykksvake e-er er forsvunnet. I Trøndelag er det ikke apokope i såkalte jamvektsord.
Derav, hva mener vi med regionalisering når vi snakker om talemålsutvikling? Regionalisering. En viktig tendens vi ser i talemålsutviklingen i Norge, er regionalisering. Det vil si at talemålet innenfor et større område blir utjevnet, og da ofte i retning av områdets største by. Eksempler på slike byer som påvirker områdene rundt er Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim og Tromsø.
Hva kjennetegner nordnorsk dialekt?
I tillegg til manglande jamvektssystem har nordnorsk eit målmerke som er svært typisk for desse måla nord i Noreg. Det gjeld apokopen (bortfall av vokalar og bøyingsendingar). A -mål og e -mål har også stor utbreiing i nordnorsk.
Folk spør også hva er typisk for vestnorsk? Vestnorsk har ofte lang vokal i norrøne kortstava ord som: vet, skot, bos (avfall), lok (lokk) der austnorsk har vett, skott/skøtt, boss og låkk med kort vokal. Innafor vestnorsk målområde er det ein del diftongering av norrøne lange vokalar, jamfør døme som heus (hus), soul (sol), baot (båt), pao (på), dao (då).
Man kan også spørre hvordan blir talemålet vårt påvirka?
De siste 50 åra har vi fått nye minoritetsgrupper i landet vårt, spesielt i Oslo-området. Dette har ført til at nye etnolekter har oppstått, og at det norske talemålet har fått en del nye ord. For eksempel er ord som hijab og kebab blitt en del av dagligtalen vår.
Hva er typisk for Dialektområdet trøndersk? Inkludert i dialektområdet eller nært beslektet er også talemålet på Nordmøre, i Bindal i Nordland, i Frostviken i Sverige og på Kvikne og i Elgå i Hedmark. Trøndersk tilhører den østnorske dialektgruppen. Noen fellestrekk med andre østnorske dialekter er jamning, lavtone-setningsmelodi og retroflekse konsonanter.
Hvordan Heimfeste en dialekt?
Heimfesting =? I dialektlære bruker vi målmerker(særtrekk) for å heimfeste en dialekt. Det er mange måter å «grovinndele» dialektene på, en måte å gjøre det på er å se for seg fire hovedgrupper, hvilke? Et par målmerker(språklige særtrekk) for forskjellige norske dialekter er greit å kunne, nevn et par!
Senere, hva menes med multietnolekter? Multietnolekter brukes i litterære verk der forfatteren ønsker å vise et mangfold av kulturer og etnisiteter. Disse lektene kan være basert på et språk, men de kan også være en blanding av ulike språk og dialekter. I noen tilfeller inneholder multietnolekter også elementer av urfolk eller minoritetsspråk.
Følgelig, hva er dialekt og sosiolekt?
Dialekt er en variasjon av et språk som er brukt av en gruppe av mennesker som bor i et bestemt område. Hver gruppe har sine egne varianter av språket, og disse variasjonene er kjent som dialekter. Sosiolekt er en variasjon av et språk som er brukt av en gruppe av mennesker som har en felles sosial status. Hver gruppe har sine egne varianter av språket, og disse variasjonene er kjent som sosiolekter.
