Hvem bruker Multietnolektisk stil?
Ungdommer fra ulike land utvikler her sitt eget språk, som noen voksne ikke forstår. Vi sier da at dette talemålet har en multietnolektisk stil. I disse møtene blandes ord og uttrykk fra flere ulike språk.
Derav, hva er et dialektord?
Dialekt (fra gresk διάλεκτος (diálektos), «måte å snakke på») og målføre (av norr. mál, «stemme, tale, mæle») betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f. eks. sosiolekt eller standardspråk). Hva er sosiolekt og dialekt? En sosiolekt er en variant av et språk som tales av en sosial gruppe. Sosiolekter har særlig vært knyttet til økonomiske samfunnsklasser, men i nyere tid har andre former for sosiolekter blitt vel så viktige. I motsetning til dialekter er de i utgangspunktet ikke geografisk definert.
Tilsvarende, hva er forskjellen på slang og sosiolekt?
På 1960-tallet brukte de som definerte seg som hippier en bestemt form for slang. Innenfor lingvistikken er en sosiolekt (fra «sosial dialekt») det språk som blir snakket av en sosial gruppe, en sosial klasse eller en subkultur. Senere, hva påvirker sosiolekter? Sosiolekter er varianter av den samme dialekten innenfor et geografisk område. Sosiolekten blir blant annet påvirket av kjønn, alder, sosial status og yrke.
Ta dette i betraktning, hvordan påvirkes det norske talemålet?
I Norge er dialektbruk vanligere i mediene enn det er i mange andre land. Likevel står dialektene overfor utfordringer. De påvirkes lett av mer dominerende språk. De fleste steder blir talemålet mer likt over større områder, og de større byene påvirker omlandet; dette kalles regionalisering. Og et annet spørsmål, hva påvirker dialekt? Folk flyttar mykje, og mange buset seg i byar og i tettbygde strok. Dette fører til at menneske med ulikt talemål blir buande i same området og påverkar kvarandre sosialt og språkleg. TV, radio, internett, sosiale medium og mykje bruk av mobiltelefon gjer at folk får kontakt med mange ulike dialektar og språkvariantar.
I forhold til dette, hva har påvirket det norske språket?
Det norske språket har blitt påvirket av engelsk i over 1000 år. Mange lånord er hentet fra det britiske øyriket eller det store nedslagsfeltet for det engelske språket. De siste tiårene har vi imidlertid sett en ny utvikling. Og et annet spørsmål, hvorfor mister vi dialekter? Det er to hovedgrunner til at dialekter forsvinner. For det første er det en globalisering av språket, der flere og flere mennesker lærer et felles språk som standardiserte språk som engelsk eller fransk. For det andre er det en urbanisering av befolkningen, der folk flytter fra distriktene og bosetter seg i byene. I byene er det færre mennesker som bruker dialektene sine, og de blir gradvis erstattet av standardisert språk.
Dessuten, hvem bestemmer hvilke endringer som skjer i språket?
Det er jo ikke slik at en skal være like utdannet som et språklige for å være med på å bestemme disse endringene. Språket utvikler seg av seg selv, og alle kan være med på å forme denne utviklingen. Det er jo ikke slik at man må være språkråd eller språkforsker for å vite hva som er riktig norsk. Det er nok ikke slik at språkrådet bestemmer hva som er riktig norsk. De har ikke noe å si i denne saken. De har kun noe å si om hva som er riktig nynorsk. For å vite hva som er riktig norsk må man være en del av språket.
Det er ikke slik at man må være språkråd eller språkforsker for å vite hva som er riktig norsk. Det er nok ikke slik at språkrådet bestemmer hva som er riktig norsk. De har ikke noe å si i denne saken. De har kun noe å si om hva som er riktig nynorsk. For å vite hva som er riktig norsk må man være en del av språket.