Finanssenteret
Når kan man kreve hevd?
For at man skal kunne hevde må man ha brukt tingen som eier i hevdstid. Hevdstiden er 20 år for fast eiendom, 10 år for løsøre. Man kan hevde gjennom generasjonene, det vil si at hevdingen kan påbegynnes av far og avsluttes av sønn eller en annen som det har vært en lovlig overgang til.
Du kan også spørre hva er frihevd?
Frihevd innebærer at bruksretten faller bort ved ikke-bruk i full hevdstid, jf. Hevdsloven §§ 10-11. Ved mothevd skjer det en bruk fra hevderens side som utelukker rettighetshaverens rett. Ved frihevd derimot er det ikke tale om noen motbruk; det er rettighetshaverens passivitet (ikke-bruk) som er utslagsgivende.
Hva er fast tilstelling? En fast tilstelling kan for eksempel være en synlig vei, en påle som viser at en båtplass blir benyttet eller et gjerde som viser at en teig brukes til beiteområde. Grunnen til denne lange hevdstiden er at eieren ikke får noe synlig varsel om bruken hvis den ikke vises ved en fast innretning.
Hva er hevd på vei?
Hevd oppstår når noen i god tro har brukt en annens ting eller eiendom over lang tid som om den var sin egen. En avtale om rett til vei kan være for eksempel være inngått med grunnlag i en muntlig avtale med en som for lengst er død. Det kan da være umulig å føre bevis for avtalens eksistens og hva den inneholdt.
Hva er Brukshevd? Brukshevd er hevding av bruksrettigheter til fast eiendom og løsøre. Bruker blir da i motsetning til eiendomshevd ikke eier av eiendom eller tingen, men får en bruksrett – som gjerne kalles servitutt når det gjelder fast eiendom. Gjennom reglene om brukshevd kan man hevde vegrett, fiskerett, beiterett mv.
Derav, kan hevd overføres?
Normalt overføres rettigheter fra en person til en annen ved avtale som kan være skriftlig eller muntlig. Ved hevd overføres rettigheter rett og slett gjennom langvarig passivitet eller en tilstand som bærer preg mer preg av status quo.
Hva er Mothevd? Mothevd, bortfall av begrenset rett til bruk av eiendom bruksrett til ting ved at det skjer en bruk i strid med rettigheten. For eksempel: Det jordstykke der noen har veirett pløyes årlig opp slik at veiretten ikke kan utnyttes.
Dessuten, når har man veirett?
Veirett er når man ikke eier veien, men har en rett til å lovlig bruke den, for eksempel over en annens eiendom eller via en annens private vei. Veirett er en type servitutt. Servitutter er rettigheter til fast eiendom. Andre liknende servitutter er forkjøpsrett, borett, rett til parkering og lignende.
Du kan også spørre kan man nekte veirett? Det er en rettighet som følger av veieieravtalen.
Angående dette, hva koster det å få veirett?
Er det økonomisk rasjonelt å ta denne retten, eller spiller det ikke noen rolle for fylkeskommunen? Hva er fylkeskommunens vurderinger om dette?
Svar: Det er åpenbart at fylkeskommunen har økonomisk interesse i å få på plass slike rettigheter, og da spesielt når det er snakk om vegnett som ikke er i bruk i dag. Fylkeskommunen har imidlertid også en interesse i å sikre tilgang til friluftsområder for alle som ønsker det, og dette vil være det viktigste ved en slik veirett.
For mer informasjon, vennligst kontakt fylkeskommunens kontor for natur, miljø og kultur.
