Hva er slanguttrykk?

Slang er medvitne avvik frå normalspråket, i ord, vendingar og tydingar, som ikkje er knytte til dialekt eller fagspråk. Slanguttrykk er uformelle og blir ofte brukte for å uttrykkje sterke kjensler. Ofte markerer slengde ei form for gruppetilhøyrsel.

Les mer

Hva er forskjellen på lånord og importord?

Lånord, ord som er tekne opp i eit språk frå eit anna, og som ikkje lenger kjennest framande. I språkvitskapen skil ein mellom importord og arveord. Importord er ord som har kome inn i eit språk frå eit anna språk, arveord er ord som høyrer til det opphavleg nedarva ordtilfanget i språket. Følgelig, hva er en multietnolekt? Multietnolekt er den språkvarianten som oppstår når talere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk, i motsetning til etnolekt, som betegner den varianten av et språk som oppstår når én bestemt etnisk gruppe tilegner seg språket.

Og et annet spørsmål, hva menes med norvagisering?

Norvagisering er det å gi lånord ein stavemåte som følgjer norsk rettskriving. Tilsvarende, hva er et uttrykk? Uttrykk er ord eller gruppe av ord med samlet betydning; en språklig formulering. Eksempler: et engelsk uttrykk. et mildt uttrykk.

Dessuten, hva ordet betyr?

Et ord er en sammenstilling av språklyder, fonemer, som kan stå selvstendig, og som har betydning, slik som hund. Et ord kan også bestå av bare et fonem, slik som å, som betyr «elv» i noen dialekter. Hva betyr forkortelsen IA? Hva er inkluderende arbeidsliv (IA)?

Inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv for alle som kan og vil bidra. Avtalen skal bidra til å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Den første IA-avtalen ble inngått høsten 2001.

Kommer norsk til å dø ut?

Det norske språket kommer ikke til å forandre seg så veldig mye på hundre år, tror språkforskerne. Men fremtidsmenneskene kommer til å bruke ord som vi ikke har i språket vårt i dag. Det kan for eksempel være engelske ord. De bruker vi allerede mange av. Dessuten, hvorfor har vi så mange lånord fra tysk i norsk språk? Det er ikke fordi vi har vært spesielt tyskvennlige. Det er fordi vi har vært fattige. Vi har ikke hatt penger til å oppfunne orden selv. Det er enkelt og greit, sier han.
Anekdoten om et norsk ord som skulle ha blitt "pølse" uten at tyskerne kom på banen, er ikke helt riktig.
– Det er ikke helt sant. Ordet pølse har vi fått fra latin. Det er intet tysk ved ordet pølse, sier han.
– Hvorfor er så mange norske ord slik at vi ikke helt vet hva de betyr?
– Det er fordi vi har en lang og rik språkhistorie. Noen ord har vært brukt over så lang tid at de har mistet betydningen. Det dreier seg særlig om ord som har vært brukt i diktningen, som i gamle dager var en slags faglitteratur. I dag er det ikke mange som kjenner til ord som "skjønn", "skjald" og "skjaldediktning". Det er ord som har mistet sin betydning i dagligtale. Ord som har vært brukt i dagligtale, derimot, har ikke mistet sin betydning, sier han.
– Men ord som "skjald" har vi funnet igjen i moderne litteratur.

Så hvilke språk har norsk blitt påvirket av?

Norsk har blitt påvirket av en rekke språk, inkludert germanske, nordiske, romanske, slaviske, baltiske og finsk-ugriske språk.