Hva er symbolsk algebra?

Symbolsk algebra

I renessansen blomstret så den europeiske matematikken opp, blant annet med de italienske regnemestrene som kunne løse ligninger av både tredje og fjerde grad. Det var i denne perioden den algebraiske symbolbruken begynte å utvikle seg fram mot vår "moderne" notasjon.

Les mer

Ta dette i betraktning, når har du bruk for algebra?

Med likninger og algebra gir vi mennesker et verktøy for å selv kunne endre på og tilpasse formler for å kunne regne ut det meste. På den måten er du ikke lengre prisgitt en kalkulator på nett, men kan gjøre egne, kritiske vurderinger. Da blir nettkalkulatorer et hjelpemiddel, og ikke den eneste måten å finne svar på. Dessuten, hvilken rekkefølge skal man regne? Rekkefølgen er:

• Parenteser.
• Potenser og røtter.
• Divisjon og multiplikasjon.
• Addisjon og subtraksjon.

Så hvordan gjøre ligninger?

I en likning vil det alltid finnes et «er lik» tegn ( = ) og en eller flere ukjente. Det er en venstre og høyre side (for likhetstegnet). Hver av disse sidene vil ha matematiske uttrykk, og de vil være like/ha samme verdi. Det spiller ingen rolle om den ukjente nevnes ved bruk av x, y eller a. Derav, hvordan løse en andregradslikning? Hvordanandregradslikningerandregradslikningandregradslikninger

andregradslikning

ax2+bx+c=0	a≠0, b≠0,c≠0
ax2=0	b=c=0
ax2+c=0	b=0
ax2+bx=0	c=0

Er ligninger algebra?

Når man snakker om ligninger, ser mange for seg ligninger med algebra, altså ligninger som ikke bare inneholder tall, men også bokstaver. Bokstavene i en ligning kalles variabler, og tall, konstanter og funksjoner kalles koeffisienter. Når får man bruk for ligninger? Når vi varierer ukjente i formler får vi likninger. Vi kan lage formler for det meste, kunsten består i å gjøre det så enkelt at vi klarer å løse det uten å miste nytteverdi.

Så hva betyr likhetstegnet?

Likhetstegn er symbolet =, som i matematikken angir at det som står til venstre for tegnet, har samme verdi som det som står på høyre side. Symbolet ble innført på 1500-tallet av engelskmannen R. Recorde (1510–1558), som begrunnet det med at «ingenting er så likt hverandre som to parallelle linjer». Følgelig, hvordan løse et likningssett? Løsningen på dette problemet er en svært viktig og kompleks kunst. En studerende, som skal fortsette sin videre utdanning, har en rekke obligatoriske fag, inkludert matematikk hvor det er nødvendig å få en god vurdering. I dette tilfellet er det nødvendig å vite hvordan man løser likninger med to ukjente.
For å finne ut hvordan du løser likninger med to ukjente, er det først nødvendig å forstå hva en likning er. Det er en samling av to like, og et tall som kalles et likhetstegn. Likningen kan bestå av et tall, som kalles konstanten, og de andre tallene, kalt variabler.
I første omgang må vi bestemme likhetskjernen, som er det tall som bestemmer likheten mellom to tall. For eksempel, hvis vi tar tallene 2 og 4, og vi bestemmer likhetskjernen, vil dette være 2 (4 - 2 = 2).
Når vi har bestemt likhetskjernen, kan vi gå videre til å finne likhetskjernen, som kalles likhetsvekten. Denne verdien er lik likhetskjernen, men bare i den andre likningen. For eksempel, når vi har to tall,

Hvordan løse en ulikhet?

For å løse en ulikhet, må du gjøre det motsatte av det du ville gjort for å løse en likning. For eksempel, hvis du har en likning som sier at x + 5 = 10, kan du legge til 5 på begge sider av likningen for å få x alene på den ene siden. For å løse en ulikhet som sier at x + 5 > 10, må du legge til 5 på begge sider, men du ender opp med x > 5.