Når var språkstriden?
Språkstriden var på 1800-tallet knyttet til forholdet mellom det danske skriftspråket og uttalen av dette i overklassen i norske byer, gjerne omtalt som dannet dagligtale, på den ene siden og de folkelige dialektene og etter hvert landsmålet på den andre.
Er det språkstrid i dag?
Språkstrid i dag
Etter krigen kom bokmål sterkt attende, særleg i Nord-Noreg, Trøndelag og på Austlandet, og i dag har over 85 prosent av skuleelevane bokmål som hovudmål.
Man kan også spørre når var moderne norsk? Etter krigen kom bokmål sterkt attende, særleg i Nord-Noreg, Trøndelag og på Austlandet, og i dag har over 85 prosent av skuleelevane bokmål som hovudmål.
Den språkhistoriske perioden frå 1525 blir kalla moderne norsk eller nynorsk. I denne perioden oppstår både bokmål og nynorsk som skriftspråk, og avløyser dansk som skriftspråk i Noreg.
Og et annet spørsmål, hva handler språkdebatten om?
I den norske offentligheten på 1800-tallet var det en aktiv og frisk språkdebatt. Det var til tider steile fronter mellom byfolk og bygdefolk, mellom dem som ville holde på den tette kontakten med Danmark, og dem som ville reindyrke det genuint norske. Til tider blei ordskiftet ufint og usaklig.
Hva mente Munch i språkdebatten? På 1850-tallet gikk han i rette med Knud Knudsen da denne på ny fremsatte forslag om fornorsking av skriftspråket. Munch mente at det gjeldende skriftspråket i Norge var dansk, bare talespråket var egentlig norsk. Knudsens forslag ville bare føre til at skriftspråket ble et «kunstspråk».
Så hvorfor ble det språkdebatt?
Språkdebatten på 1800-tallet handlet i stor grad om identitet. At mange ønsket et norsk skriftspråk må ses på som en del av nasjonsbyggingen på denne tiden. På 1800-tallet var nordmenn flest bønder, og snakket forskjellige bygdedialekter.
Følgelig, hvordan er skriftspråket i dag? Norsk har to ulike skriftspråk – bokmål og nynorsk. Norske skuleelevar får velja om dei vil ha bokmål eller nynorsk som hovudspråk. I dag har knappe 90 prosent av elevane valt bokmål og vel 10 prosent har valt nynorsk. Alle elevar lærer det andre språket i tillegg, men les og skriv det i mindre omfang enn hovudspråket.
Dessuten, hva ligger i begrepet anglifisering?
Anglisere er å anglifisere, det å gi noe et engelsk preg eller gjøre noe engelsk.
Hva er et domenetap? Et domenetap er når et selskap mister kontroll over sitt domene. Dette kan skje på grunn av manglende fornyelse, hacking, eller andre årsaker. Domenetap kan føre til at selskapet mister sin nettsted, e-post, og andre online tjenester. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for selskapet, som tap av inntekt, kundene, og omdømme.
Hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie?
1885 er et viktig år i norsk språkhistorie fordi det er da Ivar Aasen døde. Aasen er en av de mest kjente norske språkforskere, og hans arbeid har hatt stor betydning for utviklingen av norsk språk og norsk litteratur.
Similar articles
- Hva gikk språkstriden i Norge ut på?
- Hva var konsesjonslovene Hvorfor tror du disse lovene var omstridte?
- Når var den siste folkeavstemningen i Norge?
- Når var tidsalderen for norrønt?
- Hva er en istid og når var sist istid slutt?
- Når omtrent var innlandsisen borte?
- Når var det ikke høykonjunktur i Norge?
- Når var moderne norsk?
- Når var borgerkrigstiden i Norge?