Hva gikk språkstriden i Norge ut på?

Språkstriden var på 1800-tallet knyttet til forholdet mellom det danske skriftspråket og uttalen av dette i overklassen i norske byer, gjerne omtalt som dannet dagligtale, på den ene siden og de folkelige dialektene og etter hvert landsmålet på den andre.

Les mer

Så hva er jamstillingsvedtaket?

Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer som skal være jamstilte skriftspråk i forvaltninga. Det var Ivar Aasen som gjorde grovarbeidet med å utforme det nynorske skriftspråket på attenhundretallet. Grunnlaget var materiale han hadde samlet fra dialektene. Hva var Jamstillingsvedtaket fra 1885? Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål.

Hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket, som likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk. Aasens landsmål var egentlig ikke mye i bruk fram til det. Angående dette, hvorfor var arnulf Øverland imot samnorsk? I teksten ”Fri Page 3 sprogutvikling” kritiserer Øverland arbeiderpartiets idé om samnorsk og ikke minst måten det nye språket skal lages. Han mente at etter 1938- reformen var riksmål avskaffet som skriftspråk og at de nå ble tunget til å skrive et fremmed og upersonlig språk.

Hvorfor var det på 1950 tallet Stor motstand mot samnorsken?

Foreldreaksjonen mot samnorsk var en aksjon som ble startet i 1951 i protest mot de norske myndighetenes språkpolitikk. Stortinget hadde bestemt å opprette Norsk språknemnd, og aksjonen protesterte mot dette. Tilsvarende, hvorfor stoppet samnorsk? Foreldreaksjonen mot samnorsk samla inn over 400 000 underskrifter i 1953, foreldre byrja streke over dei radikale formene i skulebøkene, det vart varsla rettssak mot departementet, og etter mykje strid gjekk departementet i april 1954 med på at det skulle givast ut skulebøker med tradisjonelle bokmålsformer.

Hvem ville beholde det danske skriftspråket?

Det første alternativet var å beholde dansk som skriftspråk. De fleste embetsmenn stemte for dette alternativet. De så på Danmark som en kulturnasjon, og ville beholde tett kontakt. En kjent person som stemte for dette alternativet, var dikteren Johan Sebastian Welhaven. Dessuten, hva gjorde svartedauden med språket? – Svartedauden slo hardt mot språket. Det er ikke lenger mange som snakker fransk i Normandie. Men det er sant at folk snakker fransk ganske så ofte i Nice. Nice er jo faktisk en fransk by. Men språket er ikke så hyppig brukt i Provence. I Alpene er det faktisk slik at der snakkes en del gammelnorsk.
– Gammelnorsk?
– Ja. Det er faktisk slik at det ene språket på den andre siden av Alpene har vært gammelnorsk. I Lillehammer snakkes det jo gammelnorsk. Dermed er det ikke så rart at den andre siden av Alpene snakker det samme. Altså, hvis man tenker seg at det én gang har vært et folk som har vandret fra Norge og har dannet mange byer der.
– Hvorfor skulle de gjøre det? Jeg har ikke hørt at man har funnet noen steder i Europa hvor det er gammelnorsk.
– Ja, det er ikke så mye igjen av det. De fleste er døde. Men det er faktisk slik at det er mange som har vært fra Norge. Dermed har det vært en del gammelnorsk i Europa.
– Men hvorfor har det vært så mange fra Norge?
– Det er faktisk slik at det er mange n

Dessuten, på hvilken måte fikk asbjørnsen og moe det danske skriftspråket til å virke mer norsk?

Det er ikke klart hvordan Asbjørnsen og Moe fikk det danske skriftspråket til å virke mer norsk. De to forfatterne hadde kanskje ikke noen spesiell strategi for dette, men det er mulig at de brukte norske ord og uttrykk i deres fortellinger for å gjøre dem mer norske.