Hjem > H > Hva Handlet Språkdebatten På 1800-Tallet Om?

Hva handlet språkdebatten på 1800-tallet om?

På 1800-tallet var skriftspråket i Norge dansk. Etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814, mente mange i Norge at vi måtte ha et eget, norsk skriftspråk. Språkdebatten på 1800-tallet handlet i stor grad om identitet. At mange ønsket et norsk skriftspråk må ses på som en del av nasjonsbyggingen på denne tiden.

Les mer

Senere, hva argumenterer aasen for i artikkelen om vårt skriftspråk?

Både av sosiale og nasjonale grunnar var det viktig for ein sjølvstendig nasjon å ha eit eige skriftspråk som bygde på overleverte heimlege dialektar. Alt på dette tidspunktet argumenterer han for at grunnlaget for eit norsk skriftspråk burde vere «en Sammenligning af, et Grundlag for» alle dialektane.

Hvilket skriftmål fantes i Norge på begynnelsen av 1800-tallet?

På slutten av 1800-tallet begynte de første skolekretsene å gå over til landsmål. og i 1880 kom den første læreboka på landsmål. Og det var landsmålet som hadde mest vind i seilene inn i det nye århundret.

Hva skjedde med språket etter 1814?

Etter 1814 ble dette danske språket gjenstand for en tiltagende fornorsking, både i skrift og tale. Den fremste forkjemperen for denne utviklingen, Knud Knudsen, kalte det «det dansk-norske målstræv».

Du kan også spørre hva gikk fornorskingslinja ut på?

Forklar hva fornorskingslinja og målreisingslinja gikk ut på. - Fornorskingslinja: gikk ut på at norske og uttrykk litt etter litt skulle innføres i det danske språket. De mente at dette ville resultere i et norsk skriftspråk etter ei tid. Skulle gradvis omforme dansk til norsk.

Dessuten, hva mente knud knudsen om språkdebatten?

Han argumenterte for at dette talemålet måtte leggjast til grunn for ortofone reformer i det danske skriftspråket i Noreg. Slik ville avstanden mellom tale og skrift bli mindre, og eit særnorsk skriftspråk ulikt dansk ville utvikle seg. Dette var den mest realistiske vegen til eit norsk skriftspråk, meinte Knudsen.

Tilsvarende, når reiste ivar aasen rundt og samlet dialekter?

Aasen fekk då i oppdrag å granske det norske folkemålet. I fire år, frå 1842 til 1846, reiste Aasen rundt i landet og studerte bygdemåla. Bymål og dialektar på Sør-Austlandet unngjekk han fordi han meinte dei var for danskpåverka.

Hva var Ivar Aasen og Knud Knudsen enige om?

Knud Knudsen og Ivar Aasen var begge enige om at de ville ha vekk det danske skriftspråket, men de var uenige om hvordan. Knudsen hadde liten tro på at Aasens prosjekt ville få gjennomslag. Derfor kalte han Aasens vei for «Bråhastens vei».

Hvordan ville Ivar Aasen ha nynorsk? Det er ikke helt klart hvordan Ivar Aasen ville ha nynorsk, men han ville sikkert ha et språk som var enklere å forstå for folk flest. Han ville nok også ha et språk som var mer likt bokmål, slik at det var enklere å oversette tekster fra bokmål til nynorsk.

Du kan også spørre hva sto henrik wergeland for i språkdebatten?

Henrik Wergeland sto for bruken av bokmål som offisielt språk i Norge. Han mente at bokmål var et bedre språk enn nynorsk, og at det ville være en fordel for Norge å ha et offisielt språk som de fleste innbyggerne kunne forstå.

By Delbert Prevo