Hjem > H > Hva Mente Wergeland Om Språkdebatten?

Hva mente Wergeland om språkdebatten?

Henrik Wergeland ønsket ei gradvis fornorsking av det danske skriftspråket. Danske ord og uttrykk måtte avløses av norske, og skrivemåten burde bli mer tilpasset norsk uttale.

Les mer

Hva sto Henrik Wergeland for?

Som forfatter var han svært produktiv innen en rekke sjangre, men han ble berømt for sin romantiske poesi. Wergeland er også kjent for sitt sterke engasjement for nasjonal folkeopplysning og som en forkjemper for jødenes sak i Norge. I Norges litteraturhistorie er Wergeland kanskje den fremste av poetene.

Hva mente Welhaven om språket?

Som konservativ romantiker, ønsket Johan Sebastian Welhaven å bevare det dans ke skriftspråket. Og det var flere grunner til dette: - Etter å ha vært i union med Danmark i over 100 år, var det danske skriftspråket blitt en del av Norge. Alle som kunne skrive, skrev dansk.

Så hvorfor var det viktig for wergeland å fornorske språket?

Wergelands hadde tre argumenter for hvorfor vi burde fornorske skriftspråket: et demokratisk argument, et kunstnerisk argument og et nasjonalt argument. Det demokratiske argumentet: Det var få som kunne lese skikkelig i Norge, og langt færre kunne skrive.

Folk spør også hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket, som likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk. Aasens landsmål var egentlig ikke mye i bruk fram til det.

Hva gjorde Henrik Wergeland for å fornorske norsken?

Wergelands hovudsynspunkt og hovudmålsetjing var at det sjølvstendige Noreg måtte få eit norsk språk, åtskilt frå det danske. Det skulle skje med ei fornorsking av ordtilfanget som gradvis – og i full fridom – skulle føre språket i Noreg over i eit nytt spor.

Tilsvarende, hva var det welhaven og wergeland kranglet om?

Wergeland representerte for Welhaven det motsatte av det han selv sto for. Wergeland fortonte seg som stilløs, rå, primitiv, en utøver av «alle Poesiens Dødssynder» og dermed en trussel mot dannelse og norsk åndsliv, som etter Welhavens mening skulle grunnlegges på estetiske idealer.

Man kan også spørre hvorfor ble asbjørnsen og moes arbeid med eventyrene viktig i språkdebatten?

Hvordan virkning fikk reformasjonen som språket i Norge? Asbjørnsen og Moe skrev på dansk, men brukte bevisst særnorske ord og utrykk og formet setningene ut fra en norsk folkelig fortellerstil. Språket i eventyrene fikk på en måte nasjonalt særpreg og ble et forbilde for andre.

Så hva skjer med talemålet i mellomnorsk tid? I senmellomnorsk tid fortsetter de store språklige forskjellene, og de får bare økte konsekvenser. I tillegg kommer det nye språklige trekk til; især fransk påvirker norsk språk, og middelaldersk norsk har mange ord fra fransk. I mellomnorsk tid blir det mye kontakt mellom lokale språk og språk fra andre steder. Det er nytt at norsk blir brukt som språk for handel og for kontakt med andre kulturer.
I mellomalderen blir det mer og mer vanlig at man snakker fransk i det øvrige Europa. Det skjer en språklig overgang fra latin til fransk, og denne overgangen gir seg ikke utslag i talemålet i Norge. Det er fordi man i det øvrige Europa ikke har hatt et språk som har ligget så langt fra latin som mellomnorsk.
I mellomnorsk tid blir det etter hvert en utbredelse av språkmerker i talemålet. Det blir mer og mer vanlig at man skiller mellom lovens språk og talemålets språk. Språkmerkene blir ikke helt like overalt, og de vil være avhengige av lokale forhold. Det som er klart er at alle språkmerker ikke er like tydelige i

Man kan også spørre hvorfor ønsket man å samle de to skriftspråkene til ett?

Det er ikke helt enkelt å forklare. Det er ikke slik at en kristen på den tiden første kristne år kunne velge mellom å bruke gresk eller hebraisk. Det var åpenbart at de fleste kristne ikke var greskkunnskapsmenn. Det første som ble skrevet om kristendommen var Paulus brev, og disse er skrevet på gresk. Det ble brukt som et språk i kristne menigheter i Rom, Hellas og øyene rundt Middelhavet. Men man kan ikke si at det var et språk for de kristne. Det var gresk, og de fleste kristne i denne regionen hadde ikke gresk som dagligspråk. Men i takt med at kristendommen spredde seg til andre områder fikk gresk en klar plass i den kristne liturgien og skriften.
Hebraisk ble brukt av kristne i Palestina og i Syria, og det er i denne regionen vi finner de første kristne som snakket hebraisk. Det hebraiske språket fikk en klar plass i gudstjenesten i menighetene i denne regionen. Paulus forteller i Fil 2,6 at Kristus ikke holdt fast ved sin likeverdighet med Gud, men ga den opp for å ta på seg menneskelig form. Dette kan kanskje

By Lan