Hjem > H > Hvem Kjempet For Riksmål?

Hvem kjempet for riksmål?

Artikkelstart. Knud Knudsen var en norsk språkforsker. Han er kjent for sitt arbeid for morsmålsundervisning og fornorsking av det dansk-norske skriftspråket. Han er også kalt «bokmålets far» og «riksmålets far».

Les mer

Hva kjennetegner riksmålet?

Brukt spesielt om talemål betyr riksmål et standardtalespråk uten bruk av dialekter. Denne definisjonen er lite vanlig i Norge i dag. Den danske språkforskeren Otto Jespersen definerte det i 1890 som «det dannede sprog hos dem, paa hvis udtale man ikke kan høre, fra hvad egn de stammer».

Hva er forskjellen på radikalt bokmål og riksmål?

Riksmål og moderat bokmål har langt færre diftonger enn det radikale bokmålet, langt færre a-former i substantivbøyningen og ikke a-former i svake verb. Alt det ovenstående følger riksmålsrettskrivningen som den nå er normert (Riksmålsordlisten, 8. utgave 2015). Det er samtidig moderat bokmål etter justeringene i 2005.

Hvem ville ha riksmål?

Læreren Knud Knudsen var fra Sørlandet og regnes som «far til riksmålet og bestefar til bokmålet» (Einar Lundeby). Han var den viktigste representanten og utvikleren av den linjen som ville ha gradvis fornorsking bygd på den dannede dagligtale.

Hvem snakket dannet dagligtale?

De gradvise reformene av skriftspråket i Norge, gjennomført ved rettskrivningsendringer i 1907 og 1917, til det som nå kalles bokmål eller riksmål, var basert på den «dannede dagligtale» slik Knud Knudsen hadde foreslått.

Kva er hovud drivkrafta i arbeidet med Språkreform arbeidet tidleg på 1900 talet og 1800 talet )?

Drømmen om et samnorsk språk

Egentlig ønsket alle at Norge på sikt skulle ha kun ett norsk skriftspråk. I første halvdel av 1900-tallet handlet derfor språkpolitikken i Norge om hvordan en kunne få de to målformene til å nærme seg hverandre.

Hvor kommer riksmål fra?

Moderne riksmål oppstod i konkurranse til den samnorskpregede bokmålsnormeringen i første halvdel av 1900-tallet som følge av den norske språkstriden, og baserer seg på 1907-reformen av bokmålet, den gang kalt riksmål, og på deler av 1917-reformen.

Hva er typisk for bokmål?

I definisjonen heter det at bokmålet er en «offisiell» målform. At noe er offisielt, betyr her at det er fastsatt eller godkjent av myndighetene. Bokmål er altså et sett av retningslinjer som styresmaktene i landet har vedtatt for hvordan norsk språk skal skrives.

Når ble riksmål til? Riksmål ble offisielle språk i Norge fra 1885.

Hva er karakteristisk for 1917 reformen?

Reformen av 1917 innebar at Norge ble gitt et nytt grunnlov, og at kongen mistet mye av sin makt. I tillegg ble det innført allmenn stemmerett, og Norge ble en republikk.

By Bernj Nickles