Finanssenteret
Hva er riksmål og landsmål?
Riksmål og landsmål var navnene på de to offisielle norske språkformene fram til 1929. Navnene ble da endret til bokmål og nynorsk.
Folk spør også hva kjennetegner landsmål?
Med den nye nemninga «Landsmaal» meinte Aasen eit felles språk for heile landet, eit riksmål, ikkje eit språk berre for landsbygda. Landsmål og riksmål har dermed same tyding: «eit språk for heile landet», sjølv om målformene var ulikt.
Dessuten, når ble landsmål til nynorsk? Landsmålet blei likestilt med dansk i 1885 og blei godkjent som undervisingsspråk i skolen etter lokal avgjerd i 1892. Landsmålet auka raskt i bruk og popularitet i Bygde-Noreg. I 1929 fekk språket offisielt namnet nynorsk etter vedtak i Stortinget.
Angående dette, hvem er nynorskens far?
Oslo (NTB): Ivar Aasen reiste i løpet av sitt liv over 25.000 kilometer og samlet inn prøver på hvordan folk rundt om i Norge snakket. Resultatet var skriftspråket landsmål, det vi i dag kjenner som nynorsk.
Dessuten, når ble landsmålet formelt jamstilt med det almindelige bogsprog og når ble landsmålet først tatt i bruk i skolen? mai 1885 blei landsmålet – «det norske Folkesprog» – jamstilt med dansk – «vort almindelige Skrift- og Bogsprog», og i 1892 blei det tillate å nytte landsmålet i skulen. I 1929 endra landsmål namn til nynorsk, og riksmål namn til bokmål.
Dessuten, hvem kjempet for riksmål?
Artikkelstart. Knud Knudsen var en norsk språkforsker. Han er kjent for sitt arbeid for morsmålsundervisning og fornorsking av det dansk-norske skriftspråket. Han er også kalt «bokmålets far» og «riksmålets far».
Hva er Språkplanlegging? Språkplanlegging er bevisst styring av språkforholdene i et samfunn. Vanligvis brukes språkplanlegging om normering av skriftspråk og prinsippene for denne, men begrepet brukes også om valg av skriftspråk i skolen og samfunnet ellers.
Senere, hva er norsk folkemål?
Folkemål er i norsk språkdebatt og språknormering et begrep som dels er brukt om den enkelte dialekt (slik også svensk folkmål, dansk folkemål), dels om talemålet hos «de brede lag» av folket sett under ett.
Hvem støttet landsmål? Landsmålet ble støttet av norske kunstnere, forfattere og diktere, slik som Ivar Aasen, Bjørnstjerne Bjørnson, Arnulf Øverland, Aasmund Olavsson Vinje, Nils Collett Vogt og Kristofer Janson. De fleste av disse var medlemmer av Det Norske Språkselskap, som ble stiftet i 1829.
Følgelig, hvilke språkpolitiske vedtak gjorde stortinget i 1885 og 1929?
1885 - Stortinget vedtok at bokmål og nynorsk skulle ha like status.
1929 - Stortinget vedtok at nynorsk skulle ha høyere status enn bokmål, og at det derfor skulle tas i bruk i alle offentlige dokumenter.
