Finanssenteret
Hva mente Arnulf Øverland om samnorsk?
I teksten ”Fri Page 3 sprogutvikling” kritiserer Øverland arbeiderpartiets idé om samnorsk og ikke minst måten det nye språket skal lages. Han mente at etter 1938- reformen var riksmål avskaffet som skriftspråk og at de nå ble tunget til å skrive et fremmed og upersonlig språk.
Du kan også spørre hvorfor endringene i rettskrivingsreformen fra 1938 skapte debatt?
Reforma var eit forsøk på å gå vidare i den språkpolitiske retninga som var staka ut gjennom dei såkalla valfrie endringane i 1917-rettskrivinga. Tanken var å basere seg på språkdrag med grunnlag i austnorsk folkemål både i bokmål og nynorsk.
Angående dette, hva var tanken bak samnorsk? Tanken om å redusere skilnadene mellom dei to skriftspråka bokmål og nynorsk slik at dei etter kvart kunne vekse saman til eitt, hadde vore framme alt i 1880-åra. Tanken kom til å prege rettskrivingsreformene til og med læreboknormalen av 1959.
Dessuten, hva gikk foreldreaksjonen mot samnorsk ut på?
Foreldreaksjonen mot samnorsk var en aksjon som ble startet i 1951 i protest mot de norske myndighetenes språkpolitikk. Stortinget hadde bestemt å opprette Norsk språknemnd, og aksjonen protesterte mot dette.
Man kan også spørre hvorfor måtte samnorsken død? Samnorsken er død – ikke fordi idéen var dårlig, men fordi den kom skjevt ut av hoppet. Prosjektet er dødt fordi det ble et redskap for geskjeftige filologers hang til å drive "social engineering". Dødt fordi det ble et offer for klåfingrede politikeres maktbrynde.
Ta dette i betraktning, hvorfor fungerte ikke samnorsk?
Det største problemet med samnorsken var at den påbød ordformer som ikke har litterær tradisjon. Språklige endringer kan ikke skje fort og i strid med språkets rolige utviklingsgang. 1917-reformen kom for tidlig, bare ti år etter den forrige.
Hva var de viktigste endringene i 1938 reformen? 1938. Enda større motstand møtte 1938-reformen, som brøt radikalt med det tradisjonelle skriftspråket. Reformen delte de tillatte formene i to klasser: hovedformer og sideformer. Hovedformene skulle brukes i lærebøker, mens sideformene var tillatt for skoleelever.
Dessuten, hvilke virkemidler ble tatt i bruk i 1938 reformen?
Hvilke virkemidler ble tatt i bruk i 1938 reformen for å føre de to skriftspråkene nærmere hverandre? Bløte konsonanter ble harde, en god del ord ble fornorsket, og diftonger ble innført.
Og et annet spørsmål, hvordan endte språkdebatten? Det vet jeg ikke helt, men jeg tror at det må være en kombinasjon av at vi reiste oss og at de viste at de ikke kan gjøre alt de vil. Det var en kamp for frihet, og det gikk ikke helt som de hadde planlagt. Jeg tror det er en kombinasjon av ting.
Senere, hvem sto bak samnorsk?
Kan vi si at det var et flertall av bokmålsforskere, et flertall av nynorskforskere, et flertall av riksmålforskere og et flertall av norskfaglige språkvitere, som alle mente at den norske språkpraksisen trengte en fornyelse, som samlet seg om et forslag i form av et språk for alle, der alle kunne være med i en felles språkpraksis.
