Hvorfor mislyktes samnorsk?

Det største problemet med samnorsken var at den påbød ordformer som ikke har litterær tradisjon. Språklige endringer kan ikke skje fort og i strid med språkets rolige utviklingsgang. 1917-reformen kom for tidlig, bare ti år etter den forrige.

Les mer

Følgelig, hva mente knud knudsen i språkdebatten?

Knud Knudsen og fornorskingsprinsippet

Men Knudsen mente at løsninga til Aasen var for radikal. Han ønsket et norsk skriftspråk tuftet på ei gradvis fornorsking av dansk. Knudsen ville ta utgangspunkt i den dannede dagligtalen – talemålet til eliten i byene – og gjøre dette om til et skriftspråk. Så hva skjedde med språket etter 1814? Etter 1814 ble dette danske språket gjenstand for en tiltagende fornorsking, både i skrift og tale. Den fremste forkjemperen for denne utviklingen, Knud Knudsen, kalte det «det dansk-norske målstræv».

Tilsvarende, hva var årsakene til at vi fikk en språkdebatt i 1830 årene?

Årsakene til at vi fikk en språkdebatt i 1830-årene var at Norge fikk i 1814 egen grunnlov. Det ble da debattert at Norge måtte ha sitt eget skriftspråk, da vi ikke var under dansk herredømme. Ivar Aasens hovedtanke i språkarbeidet var at norske dialekter var utviklet direkte fra gammelnorsk, uavhengig av dansken. Hva var jamstillingsvedtaket 1885? Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål.

Så hva er målparagrafen?

Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova. Følgelig, når ble jamstillingsvedtaket vedtatt i stortinget? mai 1885 med 78 venstrestemmer (mot 31 høyrestemmer) som anmodet regjeringen «om at træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog». Vedtaket var et såkalt anmodningsvedtak, dvs.

Hva er norsk talemål?

I Norge har vi ingen offisiell normering av talemålet. Vi har to normerte skriftspråk, men det finnes like mange dialekter som det finnes steder der det bor folk. I hovedsak kan de norske dialektene deles i to språklige grupper, østnorsk og vestnorsk, basert på jamvektsregelen. Så hva er talemål enkelt forklart? Talemål er et språk som ble utviklet i et bestemt språklig miljø (subkultur). Det er en variasjon av et språk som har vært påvirket av en rekke faktorer, inkludert historie, kultur, omgivelser og bruk. De fleste talemål har et eget ordforråd, grammatikk og uttale, og de fleste blir ansett som egne språk.

Hva er standardisert talemål?

Standardisert talemål er et språk som oppfyller bestemte kriterier for bokmål eller nynorsk, for eksempel hva gjelder ordvalg, ordstilling og uttale.