Stagflasjon er et begrep som brukes for å beskrive en situasjon der inflasjonsraten er høy og den økonomiske vekstraten er lav. Denne kombinasjonen av faktorer kan føre til økt arbeidsledighet og redusert levestandard.
Hva er den nye keynesianske Phillips-kurven?
Den nye Keynesian Phillips-kurven (NKPC) er en makroøkonomisk modell som beskriver hvordan inflasjonsraten varierer med arbeidsledighet og andre økonomiske forhold.
NKPC er basert på den originale Phillips-kurven, som ble utviklet av økonomen A.W. Phillips på 1950-tallet. Den opprinnelige Phillips-kurven viste et negativt forhold mellom inflasjon og arbeidsledighet: ettersom arbeidsledigheten økte, ville inflasjonen avta, og omvendt.
Den opprinnelige Phillips-kurven klarte imidlertid ikke å ta hensyn til endringer i økonomiske forhold, som oljesjokkene på 1970-tallet. NKPC er en revidert versjon av Phillips-kurven som inkluderer disse endringene.
NKPC har blitt brukt til å forklare en rekke makroøkonomiske fenomener, for eksempel den store resesjonen i 2008-2009.
Hva er de 4 typene inflasjon?
De fire typene inflasjon er:
1. Demand-pull inflasjon: Dette skjer når det er for mye penger som jager for få varer og tjenester. Dette resulterer i en økning i prisene ettersom bedrifter søker å øke fortjenesten.
2. Cost-push inflasjon: Dette oppstår når produksjonskostnadene øker, noe som resulterer i høyere priser. Dette kan være forårsaket av faktorer som økning i råvarepriser eller lønn.
3. Strukturell inflasjon: Dette oppstår når det er ubalanse i økonomien, noe som resulterer i høyere priser. Dette kan være forårsaket av faktorer som mangel på konkurranse eller ineffektiv allokering av ressurser.
4. Monetær inflasjon: Dette skjer når pengemengden øker, noe som resulterer i høyere priser. Dette kan skyldes at sentralbanken trykker mer penger eller at staten øker pengemengden gjennom underskuddsutgifter.
Hvorfor kaller økonomer det stagflasjon?
Begrepet «stagflasjon» er en kombinasjon av ordene «stagnasjon» og «inflasjon». Det brukes til å beskrive en situasjon der det er høy arbeidsledighet og lav økonomisk vekst, men prisene stiger.
Begrepet ble først brukt på 1970-tallet, da økonomiene i utviklede land ble rammet av en kombinasjon av høy inflasjon og høy arbeidsledighet. Dette var et nytt fenomen på den tiden, og økonomer slet med å forklare det.
Den vanligste forklaringen på stagflasjon er at den er forårsaket av en kombinasjon av høy etterspørsel og lavt tilbud. Når etterspørselen er høy og tilbudet lavt, vil prisene gå opp. Dette kan skje når økonomien vokser for raskt og det ikke er nok kapasitet til å møte etterspørselen. Det kan også skje når det er en plutselig økning i kostnadene for innsatsvarer, for eksempel olje.
Stagflasjon kan være vanskelig å løse fordi det krever en delikat balanse mellom politikk. Hvis regjeringen prøver å redusere inflasjonen, kan det gjøre situasjonen verre ved å øke arbeidsledigheten. Hvis regjeringen prøver å redusere arbeidsledigheten, kan det gjøre situasjonen verre ved å øke inflasjonen.
Det er ingen enkel løsning på stagflasjon, og det kan være en svært vanskelig økonomisk situasjon å håndtere.
Hva er forskjellen mellom resesjon og stagflasjon?
I økonomi er resesjon en konjunktursammentrekning, en generell nedgang i økonomisk aktivitet. En resesjon er vanligvis ledsaget av et fall i aksjemarkedet, en økning i arbeidsledighet og en nedgang i forbruksutgifter og bedriftsinvesteringer.
Stagflasjon er en situasjon der inflasjonen er høy og den økonomiske vekstraten er lav. Denne kombinasjonen av stillestående økonomisk vekst og høy inflasjon kan være en svært vanskelig situasjon for et land.
Hva kalles Phillips-kurven?
Phillipskurven er en grafisk fremstilling av forholdet mellom inflasjon og arbeidsledighet. Den er oppkalt etter økonomen A. W. Phillips, som først publiserte den i 1958. Kurven viser at det er en avveining mellom inflasjon og arbeidsledighet: Når inflasjonen øker, synker arbeidsledigheten, og omvendt.