Et stabiliserende bud er en ordre om å kjøpe aksjer i en børsnotering som er plassert av investeringsbanken som garanterer handelen. Hensikten med det stabiliserende budet er å støtte prisen på aksjen etter at den begynner å handle, for å unngå en kraftig nedgang.
Når et selskap går på børs, ansetter det vanligvis en investeringsbank for å garantere avtalen. Dette betyr at investeringsbanken godtar å kjøpe alle aksjene som selskapet selger i børsnoteringen, og deretter selge dem videre til investorer.
Investeringsbanken vil typisk legge inn et stabiliserende bud på et visst antall aksjer, for å støtte aksjekursen etter at den begynner å handle. Det stabiliserende budet plasseres vanligvis til eller nær børsnoteringsprisen.
Dersom aksjekursen begynner å falle etter børsnoteringen, kan investeringsbanken gå inn og kjøpe flere aksjer, for å støtte kursen. Dette er kjent som "kjøp på vei ned."
Investeringsbanken kan også legge inn et stabiliserende bud på dagen for børsnoteringen, for å støtte aksjekursen den første handelsdagen.
Hvis aksjekursen begynner å falle etter børsnoteringen, og investeringsbanken ikke er i stand til å støtte kursen, kan aksjen bli avnotert fra børsen.
Hva er et eksempel på børsnotering?
En børsnotering, eller førstegangsemisjon, er salg av aksjer i et selskap til offentligheten for første gang. IPOer brukes ofte av selskaper til å skaffe kapital, og de kan være en fin måte for investorer å komme inn i første etasje i et potensielt lønnsomt selskap. Imidlertid kan børsintroduksjoner også være mer risikable enn å investere i et selskap som allerede er offentlig, siden det ofte er mindre informasjon tilgjengelig om et selskap som skal børsnoteres.
Et nylig eksempel på en børsnotering er Snapchat. Selskapet ble børsnotert i mars 2017, og aksjene ble opprinnelig priset til $17 hver. Aksjene steg raskt til over 24 dollar på den første handelsdagen, noe som ga selskapet en verdsettelse på over 30 milliarder dollar. Imidlertid har aksjene siden falt tilbake til rundt 14 dollar, noe som gir selskapet en nåværende verdsettelse på rundt 20 milliarder dollar.
Hvem bestemmer børsnoteringskursen?
IPO-emisjonskursen fastsettes av investeringsbankene som garanterer børsnoteringen. Den ledende forsikringsgiveren vil bruke innspill fra selskapet og andre forsikringsgivere for å komme opp med en pris som de mener vil maksimere beløpet som samles inn for selskapet, samtidig som det gir en god avkastning for investorene. Prisen påvirkes også av den samlede etterspørselen etter aksjen, som bestemmes av faktorer som selskapets finansielle stabilitet, vekstpotensial og siste aksjemarkedsutvikling.
Hva er de to metodene for IPO-prising?
Det er to hovedmetoder for IPO-prising: bokbyggingsmetoden og den nederlandske auksjonsmetoden.
Bookbuilding-metoden er den mer tradisjonelle metoden og innebærer at investeringsbanker samarbeider med selskapet om å sette en innledende prisklasse for aksjene. De tar så ordre fra institusjonelle investorer og prøver å matche etterspørsel og tilbud til en pris innenfor området som vil maksimere selskapets inntekter.
Den nederlandske auksjonsmetoden er mindre vanlig, men ble brukt av Google i deres børsnotering i 2004. I denne metoden setter selskapet en fast pris for aksjene og lar deretter investorer legge inn bud. Aksjene blir deretter tildelt høystbydende inntil ønsket antall aksjer er solgt.
Hva er de forskjellige metodene for offentlig utsendelse?
De tre vanligste metodene for offentlig utstedelse er gjennom en registrert megler-forhandler, en registrert investeringsrådgiver eller et registrert investeringsselskap.
En registrert megler-forhandler er et firma som kjøper og selger verdipapirer på vegne av sine kunder og tjener en provisjon eller et gebyr for å gjøre det. En registrert investeringsrådgiver er et firma som gir investeringsrådgivning til sine kunder og krever et gebyr for sine tjenester. Et registrert investeringsselskap er et selskap som samler penger fra investorer og investerer dem i en portefølje av verdipapirer.
Hva er IPO-vilkår?
IPO-vilkår refererer generelt til prising og tildeling av aksjer i en børsnotering (IPO). Vilkårene er vanligvis satt av investeringsbankene som leder handelen og avtalt av selskapet som skal børsnoteres.
Prisen på aksjene bestemmes typisk av investeringsbankene gjennom en prosess med markedssonderinger, hvor de måler etterspørselen fra potensielle investorer og deretter setter en pris som de tror vil maksimere etterspørselen og generere størst interesse for avtalen.
Tildelingen av aksjer skjer vanligvis etter førstemann-til-mølla-prinsippet, hvor investeringsbankene tildeler aksjer til sine beste kunder først. Dette kan ofte føre til at store institusjonelle investorer får brorparten av handelen, mens mindre privatinvestorer kan sitte igjen med liten eller ingen allokering.