Sluttbeholdning refererer til varene som et selskap har for hånden på slutten av en regnskapsperiode. Dette inkluderer ferdigvarer, råvarer og under arbeid. Verdien av sluttbeholdning er viktig fordi den brukes til å beregne kostnaden for solgte varer (COGS), som er en nøkkelberegning for å bestemme et selskaps lønnsomhet.
Beholdning verdsettes vanligvis ved å bruke en av to metoder: først inn, først ut (FIFO) metoden eller sist inn, først ut (LIFO) metoden. Under FIFO-metoden antas varene som ble kjøpt først å være de første som selges, og sluttbeholdningen består av varene som ble kjøpt sist. Under LIFO-metoden er det motsatte - varen som ble kjøpt sist antas å være den første som selges, og sluttbeholdningen består av varene som ble kjøpt først.
Verdien av sluttbeholdning kan også påvirkes av nedskrivninger. En nedskrivning er en justering av verdien av varelageret som brukes for å bringe lagerverdien i tråd med gjeldende markedsverdi. Dette gjøres når varelageret ikke lenger er verdt prisen som det opprinnelig ble verdsatt til. For eksempel, hvis et selskap har råvarer som er verdsatt til $100, men den nåværende markedsverdien av disse råvarene er bare $50, vil selskapet måtte skrive ned verdien av inventaret med $50.
Verdien av sluttbeholdning kan ha en betydelig innvirkning på et selskaps regnskap og skatteplikt. Av denne grunn er det viktig for bedrifter å føre nøyaktige oversikter over lagernivåene og verdsette varelageret på riktig måte.
Hva er sluttbeholdning i FIFO?
I et FIFO-beholdningssystem er sluttbeholdningen verdien av de eldste produktene i beholdningen. Denne metoden brukes til å verdsette varebeholdningen fordi den forutsetter at produktene som har vært i varelageret lengst, er de som skal selges først.
For å beregne sluttbeholdningen i et FIFO-system, må du starte med begynnelsesbeholdningen og legge til eventuelle kjøp som er gjort i løpet av perioden. Fra denne summen trekker du eventuelle salg som er gjort. Det resulterende tallet er sluttbeholdningen.
La oss for eksempel si at et selskap har en begynnelsesbeholdning på 100 widgets som koster $10 hver. I løpet av perioden kjøper selskapet 200 widgets til $11 hver og selger 150 widgets. Sluttbeholdningen vil bli beregnet som følger:
Begynnelsesbeholdning: 100 widgets x $10 hver = $1000
Kjøp: 200 widgets x $11 hver = $2200
Salg: 150 widgets x $50 hver = $1, *
Sluttbeholdning: $1,000 + $2,200 - $1,500 = $1,700
I dette eksemplet består sluttbeholdningen av de 100 widgetene fra startbeholdningen, pluss de 200 widgetene som ble kjøpt i løpet av perioden, minus de 150 widgetene var solgt. Sluttbeholdningen verdsettes til prisen for de eldste produktene i beholdningen, som i dette tilfellet er $10 per widget. Hva står LIFO for? LIFO står for «Sist inn, først ut». Det er en beholdningsvurderingsmetode som forutsetter at de siste varene som er lagt til beholdningen er de første som selges. Hva er den doble oppføringen for inventar? Varelager er oppført som eiendel i balansen. Den dobbelte oppføringen for varelager er en debet til lagerkontoen og en kreditering til kontant- eller kundefordringskontoen. Hvor vises sluttbeholdningen? Sluttbeholdningen vises i balansen under overskriften "Omløpsmidler."
Hvordan gjør du LIFO og FIFO?
Det er to hovedtyper av beholdningsvurderingsmetoder: sist inn, først ut (LIFO) og først inn, først ut (FIFO).
LIFO-regnskap forutsetter at de siste produktene som er kjøpt er de første produktene som selges. Derfor er kostnaden for solgte varer basert på de siste prisene som er betalt for inventar. Fordelen med å bruke LIFO-metoden er at den generelt gir lavere varekostnad, noe som betyr høyere nettoinntekt.
FIFO-regnskap forutsetter at de første produktene som kjøpes er de første produktene som selges. Derfor er kostnaden for solgte varer basert på prisene som ble betalt for den tidligste varebeholdningen. Fordelen med å bruke FIFO-metoden er at den reflekterer den faktiske varelagerflyten mer nøyaktig.