En pigoviansk skatt er en skatt som pålegges en vare eller tjeneste for å motvirke bruken av den. Skatten er oppkalt etter økonomen Arthur Pigou, som først foreslo konseptet. Pigou mente at den beste måten å adressere de negative eksternalitetene til en vare eller tjeneste var å skattlegge den, for å få prisen på varen eller tjenesten til å reflektere den sanne kostnaden for samfunnet.
Pigovianske skatter brukes ofte for å motvirke aktiviteter som genererer negative eksternaliteter, for eksempel forurensning. For eksempel vil en pigovisk skatt på bensin få bensinprisen til å reflektere kostnadene for forurensningen den genererer. Dette vil gi et insentiv for folk til å bruke mindre bensin, og vil bidra til å oppveie de negative eksternalitetene ved bensinforbruk.
Pigovianske skatter kan også brukes til å oppmuntre til positive aktiviteter som genererer positive eksternaliteter. For eksempel vil en pigoviansk skatt på solcellepaneler få prisen på solcellepaneler til å reflektere fordelen for samfunnet av den rene energien de genererer. Dette vil gi et insentiv for folk til å installere flere solcellepaneler, og vil bidra til å oppveie de positive eksternalitetene ved solenergiproduksjon.
Pigovianske skatter blir ofte kritisert med den begrunnelse at de er regressive, fordi de påvirker lavinntektshusholdninger uforholdsmessig. Pigovianske skatter kan imidlertid utformes for å minimere dette problemet ved å frita eller gi rabatter for lavinntektshusholdninger.
Pigovianske skatter blir også noen ganger kritisert med den begrunnelse at de er vanskelige å implementere, fordi det kan være vanskelig å kvantifisere de negative eksternalitetene til en vare eller tjeneste. Økonomer har imidlertid utviklet en rekke metoder for å estimere eksternalitetene til en vare eller tjeneste, og pigovianske skatter kan utformes for å være så enkle eller komplekse som nødvendig.
Er en Pigouvian skatt en særavgift? En pigouvisk skatt er en skatt som pålegges en vare eller aktivitet som anses å være skadelig for samfunnet for å motvirke forbruk eller produksjon. Særavgifter er skatter som pålegges salg av visse varer, som alkohol, tobakk og bensin. Mens Pigouvian skatter og særavgifter begge har effekten av å motvirke forbruket av visse varer eller aktiviteter, er de ikke det samme.
Hvordan Pigouvian skatt bidrar til å oppnå den sosialt ønskelige produksjonen?
En Pigouvian skatt er en skatt som pålegges en vare eller tjeneste som skaper en negativ eksternalitet. Skatten er utformet for å korrigere for den negative eksternaliteten ved å få produsenten til å betale for skadene som varen eller tjenesten forårsaker. For eksempel, hvis et selskap produserer en vare som forurenser miljøet, vil en Pigouvian-skatt bli pålagt det varen for å få selskapet til å betale for miljøskadene det forårsaker.
Pigouvian skatter kan brukes til å oppnå en rekke sosiale mål. Ved miljøforurensning vil avgiften bli brukt til å motvirke produksjon av den forurensende varen eller tjenesten, og til å oppmuntre til produksjon av mindre forurensende alternativer. Skatten vil også generere inntekter som kan brukes til å kompensere for skadene forårsaket av forurensningen, eller til å finansiere programmer for å redusere forurensning.
Pigouvian skatter kan også brukes til å korrigere for andre typer negative eksternaliteter, for eksempel de negative helseeffektene av røyking. I dette tilfellet vil avgiften bli brukt til å motvirke forbruket av sigaretter, og til å generere inntekter som kan brukes til å kompensere for helsekostnader forbundet med røyking.
Pigouvian skatter er ett verktøy som kan brukes til å oppnå sosialt ønskelige resultater. Selv om de ikke er uten kritikere, kan Pigouvian-skatter være en effektiv måte å internalisere kostnadene ved negative eksternaliteter, og for å motvirke produksjon eller forbruk av skadelige varer og tjenester.
Forbedrer Pigouvian skatter alltid sosial velferd?
Pigouvian skatter, også kjent som korrigerende skatter, er skatter som er laget for å korrigere for eksternaliteter. Eksternaliteter er når handlingene til en person eller et firma påfører en annen person eller et firma kostnader eller fordeler. Et klassisk eksempel på en negativ eksternalitet er forurensning, der det forurensende firmaet ikke trenger å betale hele kostnaden for forurensningen de genererer. Dette kan føre til overforurensning, ettersom firmaet har et insentiv til å forurense mer enn de ville gjort hvis de måtte betale hele kostnaden. Pigouvian-skatter er utformet for å løse dette problemet ved å få det forurensende firmaet til å betale hele kostnaden for forurensningen.
Pigouvian skatter kan brukes til å håndtere en lang rekke negative eksternaliteter, men de er ikke alltid vellykkede. Et problem er at det kan være vanskelig å sette avgiften på riktig nivå. Hvis avgiften er for lav, vil den ikke være effektiv for å korrigere eksternaliteten. Dersom skatten er for høy, vil det være tyngende for bedriften og kan føre til utilsiktede konsekvenser, som reduserte investeringer eller innovasjon.
Et annet problem med Pigouvian skatter er at de kan skape perverse insentiver.For eksempel er en karbonavgift utformet for å motvirke karbonutslipp, men den gir også et insentiv for bedrifter til å finne måter å slippe ut mer karbon mens de fortsatt holder seg under avgiftsgrensen. Dette kan føre til økte utslipp totalt sett, ettersom bedrifter forsøker å spille systemet.
Pigouvian skatter kan være et effektivt verktøy for å korrigere negative eksternaliteter, men de er ikke alltid vellykkede. Å sette riktig skattesats er vanskelig, og pigouviske skatter kan skape perverse insentiver som fører til økte utslipp.
Hva er problemet med Pigouvian subsidier?
Pigouvian-tilskuddet er et tilskudd som gis til et firma for å korrigere for en negativ eksternalitet som firmaet produserer. Tilskuddet er oppkalt etter økonomen Arthur Pigou, som først foreslo konseptet.
Problemet med Pigouvian-tilskuddet er at det kan føre til en rekke utilsiktede konsekvenser. For eksempel kan tilskuddet skape en moralsk fare, der firmaet som mottar tilskuddet har mindre insentiv til å redusere den negative eksternaliteten den produserer. I tillegg kan tilskuddet føre til et kappløp mot bunnen, ettersom bedrifter konkurrerer om å være mottaker av tilskuddet. Til slutt kan tilskuddet være vridende, da det kan føre til at bedrifter engasjerer seg i aktiviteter som ikke ville vært økonomisk effektive i fravær av tilskuddet.