Neste inn, først ut (NIFO)

Next In, First Out (NIFO) er en beholdningsvurderingsmetode som forutsetter at de siste varene som skal legges til beholdningen er de første varene som selges. Denne metoden brukes ofte i virksomheter der beholdningen går raskt over og det er vanskelig å spore enkeltvarer.

Hva er regelen for FIFO?

I regnskap står begrepet "FIFO" for "først inn, først ut." Denne metoden for beholdningsvurdering forutsetter at de første beholdningsenhetene som skal kjøpes, også er de første enhetene som selges.

FIFO-metoden brukes ofte i skatteformål, fordi den generelt gir lavere skatteplikt. Dette er fordi kostnaden for solgte varer er basert på prisene på de tidligste enhetene som ble kjøpt, som vanligvis er lavere enn prisene på enheter kjøpt nylig.

Det finnes andre metoder for beholdningsvurdering, for eksempel "sist inn, først ut" (LIFO)-metoden og "vektet gjennomsnitt"-metoden.

Er FIFO eller LIFO GAAP?

Det er ikke noe riktig eller galt svar på dette spørsmålet, siden begge metodene er akseptert under GAAP. Hver metode har imidlertid sine egne fordeler og ulemper, så det er viktig å velge den som gir best mening for din virksomhet. Her er en kort oversikt over hver metode:

FIFO:

Fordeler:

-Enklere å forstå og implementere
-Gir en mer nøyaktig representasjon av gjeldende lagernivåer
-Kan resultere i lavere skatter

Ulemper:

-Stemmer ikke alltid med den fysiske flyten av inventar
-Kan føre til at høyere kostnader tilordnes eldre inventar

LIFO:

Fordeler:

-Kan matche den fysiske flyten av inventar nærmere
-Kan gi lavere skatter

Ulemper:

-Kan være vanskeligere å forstå og implementere
-Gir en mindre nøyaktig representasjon av gjeldende lagernivåer * * -Kan føre til at høyere kostnader tilordnes nyere inventar

Hva er FIFO-eksempel?

I regnskap står begrepet "FIFO" for "først inn, først ut." Denne metoden for beholdningsvurdering brukes av bedrifter for å sikre at kostnadene knyttet til beholdningen deres rapporteres nøyaktig. Under FIFO-metoden rapporteres kostnadene for de første varelagerenhetene som selges som varekostnader (COGS). De gjenværende enhetene i varelageret verdsettes deretter til opprinnelig kost.

La oss for eksempel si at et selskap har 100 widgets på lager. Selskapet selger 50 widgets, og kjøper deretter 50 widgets til. Under FIFO-metoden vil kostnadene for de 50 widgetene som ble solgt, bli rapportert som COGS. Kostnaden for de 50 widgetene som fortsatt er på lager vil være den opprinnelige kostnaden for disse widgetene.

FIFO-metoden anses å være den mest nøyaktige metoden for varebeholdningsvurdering, da den reflekterer de faktiske kostnadene for varelageret som er solgt.

Hvordan er IFRS forskjellig fra GAAP?

GAAP (Generelt aksepterte regnskapsprinsipper) er standardrammeverket for retningslinjer for finansregnskap i USA. Disse prinsippene har blitt utviklet over mange år av regnskapseksperter og lærde. IFRS (International Financial Reporting Standards) er et sett med regnskapsstandarder utviklet av International Accounting Standards Board (IASB).

Det er noen viktige måter IFRS skiller seg fra GAAP:

1) IFRS er prinsippbasert, mens GAAP er regelbasert. Dette betyr at IFRS fokuserer på de underliggende prinsippene for regnskapsføring, mens GAAP foreskriver spesifikke regler og retningslinjer.

2) IFRS er mer globalt fokusert, mens GAAP primært brukes i USA. Som navnet antyder, brukes IFRS i finansiell rapportering av selskaper over hele verden. GAAP, på den annen side, brukes først og fremst i USA.

3) IFRS gir mer fleksibilitet i finansiell rapportering, mens GAAP er mer rigid. Denne fleksibiliteten kan være et tveegget sverd, da det kan føre til mer kreativ regnskapspraksis.

4) IFRS er i stadig utvikling, mens GAAP er mer statisk. IASB utgir stadig nye standarder og tolkninger, som svar på endringer i det globale forretningsmiljøet. GAAP, på den annen side, er mer statisk, ettersom den er utviklet av Financial Accounting Standards Board (FASB), en organisasjon i privat sektor.

Hva er FIFO LIFO og FEFO?

I regnskap er det tre primære metoder for å verdsette varelager: først inn, først ut (FIFO), sist inn, først ut (LIFO) og vektet gjennomsnitt. Hver av disse metodene har forskjellige implikasjoner for den rapporterte verdien av sluttbeholdning og varekostnader, og kan som et resultat gi forskjellige resultater for nettoinntekt.

Først inn, først ut (FIFO) er metoden hvor varebeholdningen verdsettes slik at de tidligste anskaffede varene antas å bli solgt først. Resultatet er at det sist anskaffede beholdningen forblir i sluttbeholdningen, mens varekostnaden er basert på kostnaden for de tidligst anskaffede varene.

Sist inn, først ut (LIFO) er det motsatte av FIFO, ved at de sist kjøpte varene antas å bli solgt først. Resultatet er at den tidligste anskaffede beholdningen forblir i sluttbeholdningen, mens varekostnaden er basert på kostnaden for de sist anskaffede varene.

Vektet gjennomsnitt er en metode for å verdsette varelager der kostnaden for hver lagerenhet er vektet i henhold til antall enheter på hånden. Resultatet er en varekostnad som er basert på gjennomsnittlig kostnad for alle varelagerenheter, og en sluttbeholdning som er verdsatt til den veide gjennomsnittlige kostnaden for alle enheter.