I makroøkonomi er lønnspressinflasjon inflasjon forårsaket av økte lønninger. Når lønningene øker, må bedrifter enten heve prisene for å dekke de høyere arbeidskostnadene, eller så vil de se fortjenesten synke. Hvis bedrifter hever prisene for å dekke de høyere arbeidskostnadene, vil dette føre til inflasjon.
Lønnsvekst er ofte forårsaket av en økning i pengemengden. Når pengemengden øker, er det flere penger som jakter på samme antall varer og tjenester. Dette fører til høyere priser på varer og tjenester, som er inflasjon.
Lønnsvekst kan også være forårsaket av redusert produktivitet. Når produktiviteten synker, må bedrifter enten heve prisene for å dekke de høyere arbeidskostnadene, eller så vil de se fortjenesten synke. Hvis bedrifter hever prisene for å dekke de høyere arbeidskostnadene, vil dette føre til inflasjon.
Hva menes med etterspørselsinflasjon og kostnadspressende inflasjon?
Det er to hovedtyper av inflasjon: etterspørselsinflasjon og kostnadspressende inflasjon.
Demand-pull inflasjon oppstår når det er for mye penger som jager for få varer. Dette er ofte forårsaket av økte offentlige utgifter eller reduksjon i skatter. De ekstra pengene i økonomien fører til høyere etterspørsel etter varer og tjenester, noe som driver opp prisene.
Cost-push inflasjon oppstår når produksjonskostnadene øker, noe som fører til høyere priser på varer og tjenester. Dette kan være forårsaket av en økning i kostnadene for råvarer, lønn eller energi.
Hva er lønnspressinflasjon?
Lønnsvekst oppstår når lønningene øker raskere enn produktiviteten. Dette kan skje når økonomien er på eller nær full sysselsetting, og arbeidsgivere må konkurrere om arbeidstakere ved å tilby høyere lønn. De høyere lønningene fører til høyere kostnader for bedriftene, som så veltes over på forbrukerne i form av høyere priser.
Inflasjon i lønnspress kan også skje når staten setter en minstelønn som er over markedsmessig likevektslønn. Dette kan føre til høyere kostnader for bedrifter og høyere priser for forbrukere.
Lønnspressinflasjon er ofte vanskelig å kontrollere, og kan føre til en spiral av høyere lønninger og priser. Det kan være et stort problem i en økonomi og kan føre til stagflasjon (høy inflasjon og høy arbeidsledighet).
Hvorfor kalles det etterspørselstrekk-inflasjon?
Det er to hovedtyper av inflasjon: etterspørselsinflasjon og kostnadspressende inflasjon. Demand-pull inflasjon oppstår når det er for mye penger som jager for få varer. Dette øker etterspørselen etter varer og tjenester, noe som øker prisene. Cost-push inflasjon oppstår når produksjonskostnadene stiger, noe som øker prisene.
Så, etterspørsel-pull-inflasjon kalles etterspørsel-pull-inflasjon fordi den er forårsaket av en økning i etterspørselen.
Hva er Phillipskurven i makroøkonomi?
Phillipskurven er en makroøkonomisk modell som beskriver sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet. Den er oppkalt etter økonomen Alban William Phillips, som først publiserte den i 1958. Phillipskurven brukes ofte som et politisk verktøy av sentralbanker for å veilede pengepolitiske beslutninger.
Grunntanken bak Phillipskurven er at det er en avveining mellom inflasjon og arbeidsledighet. Det vil si at når arbeidsledigheten går ned, har inflasjonen en tendens til å gå opp. Det motsatte er også sant: Når inflasjonen går opp, har arbeidsledigheten en tendens til å gå ned. Phillipskurven kan brukes til å vise dette forholdet ved hjelp av data fra fortiden.
Phillipskurven brukes ofte av sentralbanker for å hjelpe med å ta beslutninger om pengepolitikk. Hvis sentralbanken for eksempel ønsker å redusere arbeidsledigheten, kan den gjøre det ved å øke inflasjonen. Avveiningen mellom inflasjon og arbeidsledighet er imidlertid ikke perfekt, og det er grenser for hvor mye sentralbanken kan manipulere økonomien på denne måten.
Hva er stagflasjon i makroøkonomi?
Stagflasjon er et makroøkonomisk fenomen preget av høy inflasjon og høy arbeidsledighet. Det er en situasjon der økonomien stagnerer (dvs. veksten er langsom eller ikke-eksisterende), men prisene stiger.
Begrepet "stagflasjon" ble først laget på 1970-tallet for å beskrive de makroøkonomiske forholdene i den tiden. På den tiden opplevde verden både høy inflasjon og høy arbeidsledighet, og veksten var svak.
Det er flere teorier om hva som forårsaker stagflasjon. En teori er at det kan være forårsaket av en økning i pengemengden. Når det er mer penger i omløp, går prisene opp (inflasjon), men økonomien vokser kanskje ikke raskere (stagnasjon).
En annen teori er at stagflasjon kan være forårsaket av en nedgang i samlet etterspørsel. Hvis det er mindre etterspørsel etter varer og tjenester i økonomien, vil bedrifter kutte ned på produksjonen og arbeidstakere vil bli permittert. Dette kan føre til både høy arbeidsledighet og høy inflasjon.
Stagflasjon anses generelt å være en svært vanskelig økonomisk situasjon å løse.Hvis inflasjonen er høy, kan en heving av renten bidra til å bremse den. Men hvis arbeidsledigheten også er høy, kan en heving av renten gjøre situasjonen verre ved å bremse den økonomiske veksten ytterligere.
Så det er ingen enkel løsning for stagflasjon. Det er et komplekst økonomisk fenomen som fortsatt ikke er fullt ut forstått av økonomer.