Kollektive forhandlinger er en prosess med forhandlinger mellom ansatte og arbeidsgivere, vanligvis utført av fagforeninger, for å fastsette lønn og andre ansettelsesvilkår.
Hvem kan delta i kollektive forhandlinger?
Kollektive forhandlinger er en prosess der arbeidstakere og arbeidsgivere forhandler om ansettelsesvilkårene, inkludert lønn, timer og arbeidsvilkår. Forhandlingsprosessen er styrt av føderale og statlige lover, som varierer fra stat til stat.
Generelt er tariffforhandlinger forbeholdt ansatte som er representert av en fagforening. Men i noen stater er kollektive forhandlinger også tilgjengelig for ansatte som ikke er fagforeninger. For eksempel, i California, har statens lovgivende forsamling autorisert kollektive forhandlinger for visse ansatte som ikke er fagforeninger, for eksempel landbruksarbeidere og helsearbeidere i hjemmet.
For å delta i tariffforhandlinger må ansatte først danne fagforening. Når en fagforening er dannet, vil fagforeningen forhandle med arbeidsgiver på vegne av de ansatte. Vilkårene i forhandlingsavtalen vil bli nedfelt i en kontrakt, som vil være bindende for både arbeidstakere og arbeidsgiver.
Hvordan fastsettes lønn?
I USA bestemmes lønn av en rekke faktorer, inkludert type jobb, geografisk plassering, arbeidsgiver, den ansattes erfaring og kvalifikasjoner og økonomien.
Type jobb er en viktig faktor for å fastsette lønn. Jobber som krever mer kompetanse og opplæring betaler vanligvis mer enn jobber som krever mindre kompetanse og opplæring. For eksempel tjener en lege vanligvis mer enn en sykepleier, og en advokat tjener vanligvis mer enn en advokatfullmektig.
Den geografiske plasseringen er også en viktig faktor for lønnsfastsettelse. Jobber i store byer betaler vanligvis mer enn jobber i små byer. Dette er fordi levekostnadene vanligvis er høyere i storbyer, og arbeidsgivere må betale mer for å tiltrekke seg og beholde ansatte.
Arbeidsgiver er også en viktig faktor for å fastsette lønn. Noen arbeidsgivere er villige til å betale mer enn andre. Dette kan være fordi de er i en konkurranseutsatt bransje, eller fordi de ønsker å tiltrekke seg og beholde de beste medarbeiderne.
Arbeidstakerens erfaring og kvalifikasjoner er også viktige faktorer for lønnsfastsettelse. Ansatte med mer erfaring og kvalifikasjoner tjener vanligvis mer enn ansatte med mindre erfaring og kvalifikasjoner.
Endelig er økonomien en viktig faktor for å bestemme lønn. Når økonomien går bra, går lønningene som regel opp. Når økonomien går dårlig, går lønningene som regel ned.
Hvorfor har arbeidsgivere en naturlig fordel i å forhandle med ansatte?
Det er flere grunner til at arbeidsgivere har en naturlig fordel i forhandlinger med ansatte. For det første har arbeidsgivere mer informasjon om markedet og de tilgjengelige mulighetene enn ansatte har. Dette gir dem en bedre følelse av hva som er mulig og ikke, og de kan bruke denne informasjonen til sin fordel i forhandlinger. For det andre har arbeidsgivere mer makt enn ansatte. De kan true med å sparke ansatte hvis de ikke går med på deres vilkår, og de kan bruke sin økonomiske makt til å tvinge ansatte til å akseptere lavere lønn. Endelig er arbeidsgivere ofte flinkere til å forhandle enn ansatte er. De har mer erfaring, og det er mer sannsynlig at de er kjent med forhandlingsprosessen.
Hva er årsakene til at kollektive forhandlinger mislykkes?
Det er mange grunner til at kollektive forhandlinger kan mislykkes. En grunn er at de to sidene kan ha forskjellige mål. For eksempel kan ledelsen ønske å øke fortjenesten, mens arbeiderne kan ønske å øke lønningene. Hvis de to sidene ikke kan komme til enighet, kan kollektive forhandlinger mislykkes.
En annen grunn til at kollektive forhandlinger kan mislykkes er at de to sidene kanskje ikke kan stole på hverandre. For eksempel, hvis ledelsen har en historie med å bryte løfter, kan arbeidere være uvillige til å stole på ledelsen og vil kanskje ikke forhandle med dem. Dette kan føre til et sammenbrudd i kommunikasjonen og kan til slutt føre til at kollektive forhandlinger mislykkes.
Til slutt kan også kollektive forhandlinger mislykkes hvis de to sidene ikke klarer å komme til et kompromiss. For eksempel, hvis ledelsen ikke er villig til å rokke ved posisjonen sin, og arbeidere heller ikke er villige til å rokke ved posisjonen sin, kan det hende at det ikke er rom for forhandlinger og kollektive forhandlinger kan mislykkes.
Hvor lang tid tar fagforeningsforhandlinger?
Tidsrammen for fagforeningsforhandlinger kan variere avhengig av størrelsen på forhandlingsenheten, antall saker som forhandles og det generelle klimaet i arbeidsforhold. Generelt tar imidlertid fagforeningsforhandlinger vanligvis flere måneder å fullføre.