En politikk for importsubstitusjonsindustrialisering (ISI) er en politikk der et land beskytter sitt innenlandske marked mot utenlandsk konkurranse ved tollsatser, kvoter og andre handelsrestriksjoner for å la dets spedbarnsindustrier vokse. Målet er å utvikle landets industrier slik at de på sikt kan konkurrere på den globale markedsplassen.
ISI var populær på 1950- og 1960-tallet som en måte for utviklingsland å oppnå økonomisk uavhengighet fra den utviklede verden. Den har imidlertid falt i unåde de siste årene på grunn av dens negative innvirkning på økonomisk effektivitet og vekst.
Noen økonomer hevder at ISI fortsatt kan være et nyttig politisk verktøy for utviklingsland, siden det kan bidra til å bygge opp lokal produksjonskapasitet og skape arbeidsplasser. Det kan også bidra til å redusere et lands avhengighet av importerte varer, noe som kan være en kilde til sårbarhet i tider med økonomisk uro.
Andre hevder imidlertid at ISI ikke lenger er et levedyktig alternativ for utviklingsland, da det sannsynligvis vil føre til høyere kostnader og lavere økonomisk vekst. De argumenterer for at utviklingsland i stedet bør fokusere på å fremme eksportledet vekst.
Hva er typene handelspolitikk?
Det er fire hovedtyper av handelspolitikk: tollsatser, kvoter, eksportsubsidier og importlisenser.
1. Tollsatser er avgifter på import, som øker prisen på importerte varer og dermed gjør dem mindre konkurransedyktige mot innenlandske produkter.
2. Kvoter er begrensninger på mengden av en vare som kan importeres i en gitt tidsperiode. De kan være absolutte, noe som betyr at ikke mer enn en viss mengde kan importeres, eller prosentbasert, noe som betyr at en viss prosentandel av en vare som kan importeres må hentes fra innenlandske produsenter.
3. Eksportsubsidier er betalinger eller andre fordeler gitt til innenlandske produsenter for å oppmuntre dem til å eksportere varene sine.
4. Det kreves importlisenser for å kunne importere visse varer. Hensikten med importlisenser er å sikre at kun varer av en viss kvalitet importeres, og å generere inntekter til staten.
Hva var tariffpolitikken?
USAs tollpolitikk har generelt vært å redusere tollsatser, både ensidig og gjennom forhandlinger. Denne politikken har vært motivert av et ønske om å redusere kostnadene for importerte varer for forbrukerne og å fremme frihandel. USA har også til tider brukt toll som et verktøy for å oppnå utenrikspolitiske mål, for eksempel å presse andre land til å åpne sine markeder for amerikansk eksport.
De siste årene har USA vært part i en rekke multilaterale og bilaterale handelsavtaler som har redusert tollsatsene ytterligere. Den mest bemerkelsesverdige av disse avtalene er den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA), som skapte et frihandelsområde blant USA, Canada og Mexico.
Hvorfor spilte industrialisering av importsubstitusjon en så sentral rolle i nasjonalistisk økonomisk tenkning? Importsubstitusjonsindustrialisering var en nøkkelkomponent i nasjonalistisk økonomisk tenkning av flere grunner. For det første ble det sett på som en måte å fremme økonomisk utvikling og redusere avhengigheten av utlandet. For det andre ble det antatt at importsubstitusjon ville bidra til å beskytte innenlandske industrier mot konkurranse. Til slutt ble importsubstitusjon sett på som en måte å fremme selvforsyning og redusere behovet for utenlandsk bistand.
Hvordan kan importsubstitusjon være til fordel for økonomien?
Under importsubstitusjon produserer et land varer innenlands i stedet for å importere dem. Denne politikken kan brukes til å fremme økonomisk vekst og utvikling ved å øke sysselsettingen, generere skatteinntekter og redusere handelsunderskuddet.
Det er flere måter importsubstitusjon kan komme økonomien til gode:
1. Økende sysselsetting:
Importsubstitusjon kan øke sysselsettingen ved å skape arbeidsplasser i den innenlandske produksjons- og produksjonssektoren. Dette er fordi når et land produserer varer innenlands i stedet for å importere dem, krever det at arbeiderne produserer disse varene. Dette kan føre til økt sysselsetting og lønn ettersom bedrifter utvider sin virksomhet for å møte etterspørselen etter innenlandsk produserte varer.
2. Generering av skatteinntekter:
Importsubstitusjon kan også generere skatteinntekter for staten. Dette er fordi når varer produseres innenlands, kan myndighetene samle inn skatter på salg av disse varene. Disse inntektene kan brukes til å finansiere offentlige tjenester og infrastrukturprosjekter, som kan stimulere økonomisk vekst ytterligere.
3. Redusere handelsunderskuddet:
Endelig kan importsubstitusjon bidra til å redusere et lands handelsunderskudd. Dette er fordi når et land produserer varer innenlands, reduserer det behovet for å importere disse varene fra andre land. Dette kan bidra til å bedre handelsbalansen, noe som kan føre til en reduksjon i handelsunderskuddet.
Hva er de tre typene etterslep i pengepolitikken?
Det er tre typer etterslep i pengepolitikken: etterslep i anerkjennelse, etterslep i gjennomføringen og etterslep i overføring.
Anerkjennelsesforsinkelser er tiden det tar for beslutningstakere å innse at en endring i økonomiske forhold har skjedd og at pengepolitikken må justeres. Dette kan skyldes en rekke faktorer, inkludert datatilgjengelighet og kompleksiteten i det økonomiske miljøet.
Implementeringsforsinkelser er tiden det tar for sentralbanken å faktisk vedta endringene i pengepolitikken. Dette kan skyldes en rekke faktorer, inkludert tiden det tar å utforme og implementere nye politiske tiltak, og tiden det tar før disse tiltakene har innvirkning på økonomien.
Overføringsforsinkelser er tiden det tar før endringer i pengepolitikken påvirker økonomisk aktivitet. Dette kan skyldes en rekke faktorer, inkludert tiden det tar før endringer i rentene påvirker forbruks- og investeringsbeslutninger, og tiden det tar før disse beslutningene har innvirkning på økonomisk aktivitet.