Rentefølsomme eiendeler er eiendeler på en banks balanse som er følsomme for endringer i rentenivået. De vanligste rentesensitive eiendelene er lån og investeringer. Lån er typisk rentesensitive fordi de har en fast rente som ikke endres med svingninger i markedet. Investeringer, på den annen side, er vanligvis instrumenter med variabel rente, noe som betyr at rentene vil endre seg etter hvert som markedsrentene svinger. Som en følge av dette vil verdien av investeringene typisk falle når rentene stiger, mens verdien på lån vil forbli relativt uendret.
Er forskjellen mellom rentesensitive eiendeler og rentesensitive forpliktelser? Rentesensitive eiendeler er eiendeler på en banks balanse som er følsomme for endringer i rentenivået. Rentesensitive forpliktelser er de forpliktelsene på en banks balanse som er sensitive for endringer i rentenivået. De to konseptene henger sammen, men de er ikke de samme.
Hva er interessesensitivitetsanalyse?
Rentesensitivitetsanalyse er prosessen for å vurdere hvordan endringer i renten vil påvirke en banks finansielle stilling. Dette inkluderer både påvirkning på verdien av bankens eiendeler og gjeld, samt påvirkning på netto renteinntekter.
Når renten stiger, faller vanligvis verdien av en banks eiendeler, mens verdien av forpliktelsene øker. Dette kan legge press på bankens netto rentemargin – differansen mellom renteinntektene opptjent på eiendelene og rentekostnaden som betales på gjelden.
For å kompensere for dette vil bankene typisk øke rentene de tar på lån og andre produkter. De kan også redusere rentene som betales på innskudd.
Rentesensitivitetsanalyse kan hjelpe en bank med å identifisere potensielle problemer og iverksette tiltak for å dempe dem. Hvis en bank for eksempel har et stort antall lån med flytende rente, kan den velge å sikre seg renterisiko ved å inngå rentebytteavtaler. Hva skjer hvis en bank har mer rentesensitive eiendeler enn gjeld? Dersom en bank har mer rentesensitive eiendeler enn gjeld, vil den være mer følsom for endringer i rentenivået. Det betyr at dersom rentene stiger, vil bankens overskudd falle og dersom rentene faller, vil bankens overskudd stige.
Hvordan måler bankene renterisiko?
Renterisiko er risikoen for at en renteendring vil påvirke en banks økonomiske resultater negativt. Når rentene stiger, faller verdien av en banks lån og verdipapirer, og når renten faller, synker verdien av bankens innskudd.
Banker bruker en rekke ulike teknikker for å måle renterisiko. En vanlig tilnærming er å bruke varighetsanalyse. Dette innebærer å beregne følsomheten til en banks eiendeler og gjeld for endringer i renten. En annen tilnærming er å bruke Monte Carlo-simuleringer, som innebærer bruk av datamodeller for å generere en rekke mulige rentescenarier og deretter teste hvordan en banks portefølje ville prestere under hvert scenario.
Hvordan kan rentesensitive gap reduseres?
Rentefølsomt gap er differansen mellom renteinntektene en bank tjener på sine rentebærende eiendeler og rentekostnaden den pådrar seg på sine rentebærende forpliktelser. Størrelsen på gapet påvirkes av blandingen av eiendeler og gjeld, samt endringer i rentenivået.
Det er noen måter å redusere det rentefølsomme gapet på:
1. Øk andelen rentebærende eiendeler til rentebærende gjeld. Dette kan gjøres ved å øke mengden av lån og investeringer, og redusere mengden innskudd.
2. Øk renten på utlån og investeringer, og reduser renten på innskudd.
3. Endre blandingen av eiendeler og gjeld. Dette kan gjøres ved å øke andelen flytende eiendeler og gjeld, og redusere andelen fastrente eiendeler og gjeld.
4. Øk mengden sikring. Dette kan gjøres ved å bruke flere rentebytteavtaler og andre derivater for å sikre seg mot renterisiko.