En tillatt blokkjede er en type blokkjede som begrenser tilgangen til nettverket til utvalgte enkeltpersoner eller organisasjoner. For å bli med i et tillatt blokkjedenettverk, må et potensielt medlem først få godkjenning fra nettverksadministratorene. Når det er godkjent, får medlemmet tilgang til nettverket og kan delta i konsensusprosessen.
Tillatte blokkjeder brukes ofte i bedriftsinnstillinger, siden de tilbyr en høyere grad av sikkerhet og kontroll enn offentlige blokkjeder. Tillatte blokkjeder kan imidlertid også brukes til å lage private nettverk, hvor kun godkjente medlemmer har tilgang. Hvilken av følgende er tillatelsesfri blokkjede? Det er ikke noe enkelt svar på dette spørsmålet, siden det ikke finnes én definisjon av en tillatelsesfri blokkjede. Generelt sett er en tillatelsesfri blokkjede en offentlig blokkjede som alle kan delta i og få tilgang til uten å måtte innhente tillatelse fra en sentral myndighet. Denne typen blokkjeder er ofte forbundet med desentraliserte applikasjoner (dApps) som kjører på toppen av den, da disse dAppene også er åpne og tilgjengelige for alle.
Hva er forskjellen mellom Permissioned og Permission less blockchain?
Det er to typer blokkjede: tillatelse og tillatelseløs. En tillatt blokkjede er en blokkjede der deltakerne må ha tillatelse til å bli med i nettverket og få tilgang til dataene. En tillatelsesfri blokkjede er en blokkjede der alle kan bli med i nettverket og få tilgang til dataene.
Hovedforskjellen mellom disse to typene blokkjede er at en blokkjede med tillatelse er mer sentralisert, mens en blokkjede uten tillatelse er mer desentralisert. Med en tillatt blokkjede er det vanligvis færre noder, og hver node har blitt kontrollert av nettverket. Dette betyr at nettverket er sikrere, men det betyr også at det er mindre åpenhet.
Med en tillatelsesfri blokkjede kan hvem som helst bli med i nettverket, og det er vanligvis flere noder. Dette betyr at nettverket er mer åpent og transparent, men det betyr også at det er mindre sikkert.
Hva er de 4 forskjellige typene blokkjedeteknologi?
1. Offentlige blokkjeder: En offentlig blokkjede er et desentralisert nettverk som alle kan bli med og bidra til. Bitcoin og Ethereum er eksempler på offentlige blokkjeder.
2. Private blokkjeder: En privat blokkjede er et nettverk som har tillatelse, noe som betyr at kun autoriserte brukere kan få tilgang til det. Private blokkjeder brukes vanligvis av organisasjoner som trenger å kontrollere hvem som kan se og oppdatere dataene i kjeden.
3. Konsortium blokkjeder: En konsortium blokkjeder er en hybrid av offentlige og private blokkjeder. Den er tillatt, noe som betyr at bare autoriserte brukere kan få tilgang til den, men den er også desentralisert, noe som betyr at det ikke er et enkelt kontrollpunkt. Konsortiumblokkjeder brukes vanligvis av organisasjoner som trenger å kontrollere hvem som kan se og oppdatere dataene i kjeden, men som også må tillate en viss grad av offentlig deltakelse.
4. Hybride blokkjeder: En hybrid blokkjede er en kombinasjon av offentlige og private blokkjeder. Hybride blokkjeder kan være enten tillatelsesløse eller tillatelsesløse, avhengig av hvordan de er konfigurert.
Hva betyr Permissionless?
Tillatelsesløs betyr at hvem som helst kan bli med i nettverket og delta i konsensusprosessen uten å kreve forhåndsgodkjenning fra noen sentral myndighet. Dette åpner for en desentralisert og mer demokratisk styringsform, samt økt sikkerhet og motstandskraft mot angrep.
Hva er de tre teknologiene som danner blokkjede?
De tre teknologiene som danner grunnlaget for blokkjede er:
1. En distribuert hovedbok: Dette er en database som deles på tvers av et nettverk av datamaskiner, i stedet for å være lagret på en enkelt server. Dette åpner for åpenhet og uforanderlighet, ettersom hver transaksjon er registrert i hovedboken og ikke kan endres.
2. Kryptografi: Dette brukes for å sikre dataene på blokkjeden, da hver blokk er koblet til den forrige ved hjelp av kryptografiske hashes. Dette gjør det umulig å tukle med dataene uten å bli oppdaget.
3. En konsensusmekanisme: Denne brukes for å sikre at alle nodene i nettverket er enige om tilstanden til blokkjeden. Dette er viktig for å sikre at dataene er korrekte og ikke kan tukles med.