En credit default swap (CDS) er en finansiell kontrakt som gjør det mulig for kjøperen å beskytte seg mot risikoen for mislighold på et gjeldsinstrument, vanligvis en obligasjon. Kjøperen betaler en premie til selgeren i bytte for denne beskyttelsen, og hvis det underliggende instrumentet misligholder, betaler selgeren til kjøperen instrumentets pålydende verdi.
CDS-kontrakter brukes vanligvis av investorer for å sikre seg mot risikoen for mislighold, men de kan også brukes til å spekulere i sannsynligheten for mislighold. For eksempel kan en investor som tror at et selskap sannsynligvis vil misligholde sin gjeld kjøpe en CDS-kontrakt for å tjene på misligholdet.
Mens CDS-kontrakter kan brukes til å beskytte mot risikoen for mislighold på en lang rekke gjeldsinstrumenter, er de mest brukt i forhold til selskapsobligasjoner.
Hvordan tjener kredittswapper penger?
I en credit default swap (CDS) betaler kjøperen av beskyttelse en periodisk premie til selgeren i bytte mot en utbetaling hvis referanseeiendelen misligholder.
En CDS kan brukes til å sikre kredittrisiko eller til å spekulere i kredittverdigheten til referanseeiendelen.
Anta for eksempel at en bank har en portefølje av selskapsobligasjoner. Banken kan kjøpe en CDS på disse obligasjonene for å sikre kredittrisikoen. Hvis obligasjonene misligholder, vil banken motta en utbetaling fra CDS og vil kunne utligne noen av tapene.
På den annen side kan en investor som tror at selskapsobligasjonene sannsynligvis vil misligholde kjøpe en CDS som en måte å spekulere på dette resultatet. Hvis obligasjonene misligholder, vil investoren motta en utbetaling fra CDS.
I begge tilfeller påtar selgeren av CDS-en kredittrisikoen til referanseeiendelen. Hvis referanseeiendelen ikke misligholder, vil selgeren beholde de periodiske premiene, men vil ikke måtte betale ut.
Dermed satser selgeren av CDS på at referanseeiendelen ikke vil misligholde, mens kjøperen satser på at den vil.
Er tapsaversjon en kognitiv skjevhet?
Det er ikke noe enkelt svar på dette spørsmålet ettersom tapsaversjon kan være både en kognitiv skjevhet og en perfekt rasjonell respons på tap, avhengig av omstendighetene.
På den ene siden refererer tapsaversjon til tendensen til at folk foretrekker å unngå tap fremfor å oppnå tilsvarende gevinster. Dette kan føre til suboptimal beslutningstaking, ettersom folk kan ta valg som minimerer potensielle tap i stedet for å maksimere potensielle gevinster. I denne forstand kan tapsaversjon betraktes som en kognitiv skjevhet.
På den annen side kan tapsaversjon også sees på som en perfekt rasjonell respons på smerten ved tap. I mange tilfeller er den psykologiske smerten ved tap større enn gleden av tilsvarende gevinster. Som et resultat kan det være fornuftig å unngå tap, selv om det betyr å avstå fra noen potensielle gevinster.
Så om tapsaversjon er en kognitiv skjevhet eller ikke, avhenger av omstendighetene. I noen tilfeller kan det være en helt rasjonell reaksjon på tap, mens det i andre tilfeller kan føre til suboptimal beslutningstaking.
Hva er CD og dens typer?
En CD, eller innskuddsbevis, er en type sparekonto som tilbyr en høyere rente i bytte mot en fast innskuddsperiode. Løpetiden kan variere fra noen måneder til noen år, og renten er vanligvis fast for hele løpetiden. CD-er er FDIC-forsikret, noe som betyr at pengene dine er trygge i tilfelle banksvikt.
Det finnes flere forskjellige typer CDer, inkludert:
* Standard CDer: Disse har fast rente og løpetid.
* Variable CD-er: Disse har en rente som kan endre seg over tid, men løpetiden er fast.
* Indekserte CD-er: Disse har en rente som er knyttet til en indeks, slik som S&P 500.
* Markedslenkede CD-er: Disse har en rente som er knyttet til en markedsindeks, f.eks. som Dow Jones Industrial Average.
* Jumbo-CDer: Disse har et høyere minimumsbeløp enn standard CD-er.
* Ingen straff-CDer: Disse lar deg ta ut pengene dine tidlig uten straff.
* Step-Up CDer: Disse har en rente som øker over tid.
* CD-er med forfallsdato: Disse forfaller til en bestemt dato, hvoretter du kan ta ut pengene dine uten straff.
Hva er fordelene med kredittbytteavtaler?
En credit default swap (CDS) er et finansielt derivat som gir beskyttelse mot risikoen for mislighold på et gjeldsinstrument, typisk en obligasjon. Kjøperen av CDS foretar periodiske betalinger til selgeren, og mottar til gjengjeld en betaling dersom det underliggende instrumentet misligholder.
CDS-kontrakter brukes av investorer for å sikre seg mot risikoen for mislighold, eller for å spekulere i sannsynligheten for mislighold. For eksempel kan en investor som eier en obligasjon som er i fare for mislighold kjøpe en CDS for å beskytte mot tap i tilfelle mislighold. Alternativt kan en investor som tror at en obligasjon sannsynligvis vil misligholde, selge en CDS for å tjene på hendelsen.
Det er flere fordeler med kredittswapper. For det første gir de en måte å overføre kredittrisiko fra en part til en annen uten å måtte selge det underliggende instrumentet. Dette kan være nyttig for investorer som ønsker å sikre sin kredittrisiko uten å måtte selge sine eiendeler.
For det andre er CDS-kontrakter standardiserte, noe som gjør dem enkle å handle og lettere å prise. Dette øker likviditeten i markedet for kredittbytteavtaler og gjør det lettere for investorer å sikre sin kredittrisiko.
For det tredje er CDS-kontrakter fleksible, og kan tilpasses for å møte behovene til kjøper og selger. For eksempel kan CDS-kontrakter skrives på en lang rekke underliggende instrumenter, inkludert selskapsobligasjoner, statsobligasjoner og pantesikrede verdipapirer.
For det fjerde kan CDS-kontrakter brukes til å syntetisk skape eller ødelegge kreditteksponering. For eksempel kan en investor som har en lang obligasjon og ønsker å sikre kredittrisikoen selge en CDS. Alternativt kan en investor som har en kort obligasjon og ønsker å spekulere i mislighold kjøpe en CDS.
Endelig kan CDS-kontrakter brukes til å generere inntekter gjennom prosessen med å selge beskyttelse. Investorer som selger CDS-kontrakter mottar periodiske betalinger så lenge det underliggende instrumentet ikke misligholder. Hvis