Amortisering av immaterielle eiendeler er den gradvise avskrivningen av kostprisen på immaterielle eiendeler over den estimerte levetiden til disse eiendelene. Immaterielle eiendeler er langsiktige eiendeler som mangler fysisk substans, men som har økonomisk verdi, som varemerker, opphavsrettigheter og patenter. Amortisering er en regnskapsmetode som brukes til å spre kostnaden for immaterielle eiendeler over den estimerte levetiden til disse eiendelene.
Avskrives immaterielle eiendeler under GAAP?
Ja, immaterielle eiendeler avskrives under GAAP. Amortisering er prosessen med å allokere kostnaden for en immateriell eiendel over dens utnyttbare levetid. Amortiseringsperioden er hvor lang tid en immateriell eiendel forventes å generere økonomiske fordeler.
Når en immateriell eiendel avskrives? En immateriell eiendel avskrives når det er fastslått at eiendelen vil gi økonomiske fordeler for selskapet over en lengre periode enn ett år. Amortiseringsbeløpet bestemmes av eiendelens forventede levetid og forventede fremtidige økonomiske fordeler som kan utledes av eiendelen.
Hva er behandlingen for amortisering i balansen?
Behandlingen for amortisering i en balanse er å vise mengden av eiendelen som er amortisert over tid. Dette gjøres vanligvis ved å føre opp eiendelen under "Eiendeler"-delen av balansen og deretter trekke beløpet av eiendelen som er amortisert fra den totale verdien av eiendelen. Hva er eksempler på amortiserte lån? Amortiserte lån er lån der de periodiske innbetalingene er like, og lånet nedbetales over en fastsatt periode. Et eksempel på et amortisert lån vil være et 30-års boliglån. De periodiske betalingene (vanligvis månedlige) vil være de samme hver måned, og lånet vil bli nedbetalt etter 30 år.
Hvilken type utgift er amortisering av immaterielle eiendeler?
Amortisering av immaterielle eiendeler er en type utgift som påløper når et selskap anskaffer en immateriell eiendel. Denne utgiften føres vanligvis som en kostnad i resultatregnskapet i perioden hvor eiendelen er anskaffet. Beløpet på utgiften er vanligvis basert på estimert levetid for eiendelen.