Regnskapsforhold er matematiske forhold utledet fra en enhets regnskap. Formålet med å bruke regnskapsnøkkel er å gi brukere av regnskaper innsikt i en enhets relative økonomiske helse og ytelse. Finansielle nøkkeltall kan klassifiseres på en rekke måter, men er vanligvis gruppert etter typen informasjon de gir. For eksempel kan regnskapstall klassifiseres som likviditetsforhold, aktivitetsforhold, soliditetsforhold og lønnsomhetsforhold.
En likviditetsgrad er en finansiell nøkkeltall som måler en bedrifts evne til å betale kortsiktige forpliktelser. Det vanligste likviditetsforholdet er gjeldsforholdet, som beregnes ved å dele et selskaps omløpsmidler med kortsiktig gjeld.
Et aktivitetsforhold er et finansielt forholdstall som måler hvor effektivt et selskap bruker sine eiendeler. De vanligste aktivitetsforholdene er varelagerets omsetningsgrad og fordringenes omsetningsgrad.
En soliditetsgrad er et finansielt forholdstall som måler et selskaps evne til å oppfylle sine langsiktige forpliktelser. Den vanligste soliditetsgraden er gjeldsgraden, som beregnes ved å dele et selskaps totale forpliktelser med dets totale egenkapital.
Et lønnsomhetsforhold er et finansielt forholdstall som måler en bedrifts evne til å generere overskudd. Det vanligste lønnsomhetsforholdet er netto fortjenestemargin, som beregnes ved å dele et selskaps nettoinntekt med dens totale inntekt.
Hva er hensikten med forholdsanalyse?
Forholdsanalyse er en finansiell analyseteknikk som brukes til å evaluere ulike aspekter av et selskaps økonomiske helse. Forholdsanalyse innebærer å beregne og sammenligne økonomiske nøkkeltall som kan gi innsikt i et selskaps samlede økonomiske ytelse, soliditet, likviditet og lønnsomhet.
Det er mange forskjellige økonomiske nøkkeltall som kan beregnes, og hvert forhold kan gi forskjellig innsikt i en bedrifts økonomiske helse. Noen av de vanligste økonomiske nøkkeltall som brukes i forholdstallsanalyse inkluderer:
-Bruttomarginforhold
-Driftsmarginforhold
-Netto fortjenestemarginforhold
-Avkastning på eiendeler (ROA)
-Avkastning egenkapital (ROE)
-Fortjeneste per aksje (EPS)
-Pris til inntjening (P/E) forhold
-Gjeld til egenkapital (D/E) forhold
-Gjeldende forhold
-Quick ratio
* * Forholdsanalyse kan være et nyttig verktøy for finansanalytikere, investorer og kreditorer for å vurdere et selskaps økonomiske helse og bestemme dets finansielle styrke. Det er imidlertid viktig å huske på at forholdsanalyse bare er ett verktøy som kan brukes i finansiell analyse, og det bør ikke brukes isolert.
Hva er komponentene i forholdstall?
1. Salg
2. Utgifter
3. Nettoinntekt
4. Avskrivninger
5. Renter
6. Skatter
7. Utbytte
8. Eiendeler
9. Gjeld
10. Aksjonærenes Egenkapital
Hvordan husker du regnskapsforhold? Det er noen forskjellige måter du kan huske regnskapsforhold på. En måte er å lage en studieguide som inkluderer alle forholdstallene du trenger å vite, og deretter gjennomgå guiden regelmessig. En annen måte er å lage flashcards med forholdstallene på den ene siden og betydningen eller formelen på den andre siden. Du kan også prøve å bruke mnemoniske enheter for å hjelpe deg med å huske forholdene. For eksempel kan du bruke akronymet "PEG" for å hjelpe deg med å huske fortjenestemargin, egenkapitalandel og bruttomarginforhold.
Hvordan analyserer du forholdstall?
Det finnes en rekke måter å analysere forholdstall på, men en av de vanligste er å sammenligne dem med bransjegjennomsnitt. Dette kan gi deg en god idé om hvordan bedriften din presterer i forhold til andre i din bransje. En annen måte å analysere forholdstall på er å trende dem over tid. Dette kan hjelpe deg å se om bedriften din forbedrer seg eller forverres på visse områder.
Hvordan analyserer du lønnsomhetsforhold?
Lønnsomhetsforhold måler et selskaps evne til å generere overskudd fra driften. Det finnes flere forskjellige lønnsomhetsforhold, men de vanligste er brutto fortjenestemargin, driftsmargin og netto fortjenestemargin.
For å beregne et selskaps brutto fortjenestemargin, må du først beregne bruttofortjenesten. Bruttofortjeneste er lik et selskaps totale inntekt minus kostnadene for solgte varer. Når du har beregnet bruttofortjeneste, kan du dele den på total inntekt for å få brutto fortjenestemargin.
For å beregne et selskaps driftsresultatmargin, må du først beregne driftsresultatet. Driftsresultatet er lik et selskaps totale inntekter minus driftsutgiftene. Når du har beregnet driftsresultatet, kan du dele det på total inntekt for å få driftsresultatmarginen.
For å beregne et selskaps netto fortjenestemargin, må du først beregne nettofortjenesten. Netto fortjeneste er lik et selskaps totale inntekter minus dets totale utgifter. Når du har beregnet netto fortjeneste, kan du dele det på total inntekt for å få netto fortjenestemargin.