Arbitrasjeprisingsteori er en teori som sier at prisen på et verdipapir bestemmes av prisene på andre verdipapirer som på en eller annen måte er like. Teorien er basert på ideen om arbitrasje, som er praksisen med å utnytte en prisforskjell mellom to eller flere markeder.
Teorien ble utviklet av Stephen Ross i 1976 og brukes av finansanalytikere for å forklare prisene på verdipapirer. Teorien er basert på ideen om at prisen på et verdipapir bestemmes av prisene på andre verdipapirer som på en eller annen måte er like. Teorien er basert på prinsippet om arbitrage, som er praksisen med å utnytte en prisforskjell mellom to eller flere markeder.
Arbitrasjeprisingsteorien er en teori som brukes til å forklare prisene på verdipapirer. Teorien er basert på ideen om at prisen på et verdipapir bestemmes av prisene på andre verdipapirer som på en eller annen måte er like. Teorien er basert på prinsippet om arbitrage, som er praksisen med å utnytte en prisforskjell mellom to eller flere markeder.
Hvordan beregner du teori for arbitrasjeprising?
Det er noen forskjellige måter å beregne arbitrasjeprisingsteori på, men den vanligste er å bruke formelen:
P = E(r) + β1(E(rm) - rf) + β2(E(rm2) - rf) + ... + βn(E(rmn) - rf)
hvor:
P = prisen på verdipapiret
E(r) = forventet avkastning på verdipapiret
β1 = sensitiviteten til verdipapirets avkastning til den første faktoren
E(rm) = forventet avkastning på den første faktoren
rf = risikofri rente
β2 = sensitiviteten til verdipapirets avkastning til den andre faktoren
E (rm2) = forventet avkastning på den andre faktoren
...
βn = sensitiviteten til verdipapirets avkastning til den n-te faktoren
E(rmn) = forventet avkastning på den n-te faktoren
For å beregne forventet avkastning på et verdipapir, må du først estimere sensitivitetene til verdipapirets avkastning til hver av faktorene. Dette kan gjøres ved hjelp av regresjonsanalyse. Når du har estimert sensitivitetene, kan du estimere forventet avkastning på hver av faktorene ved hjelp av historiske data. Til slutt kan du koble alle disse verdiene inn i formelen for å beregne arbitrasjeprisingsteorien.
Er CAPM bedre enn APT?
Capital Asset Pricing Model (CAPM) er en modell som brukes til å bestemme forventet avkastning på en investering basert på risikoen ved investeringen. Modellen tar hensyn til risikofri rente, forventet avkastning på markedet og betaen til investeringen.
Arbitrage Pricing Theory (APT) er en modell som brukes til å bestemme forventet avkastning på en investering basert på risikoen ved investeringen. Modellen tar hensyn til risikofri rente, forventet avkastning på markedet og betaen til investeringen.
Det er ikke noe fasitsvar på hvilken modell som er best. Hver modell har sine egne styrker og svakheter.
Hvorfor er teorien om arbitrasjeprising bedre enn CAPM?
Det er noen få grunner til at arbitrasjeprisingsteorien (APT) ofte blir sett på som overlegen kapitalkapitalprisingsmodellen (CAPM). For det første er APT en mer generell modell enn CAPM, noe som betyr at den ikke er begrenset til bare å undersøke lineære sammenhenger mellom eiendelers avkastning og en enkelt faktor. Dette gjør det mer anvendelig for situasjoner i den virkelige verden. For det andre stoler ikke APT på antakelsen om en risikofri eiendel, noe som er urealistisk. Til slutt tillater APT eksistensen av flere likevektstilstander, mens CAPM bare tillater en enkelt tilstand.
Er CAPM et spesielt tilfelle av APT?
Nei, CAPM er ikke et spesielt tilfelle av APT. Mens begge modellene brukes til å estimere forventet avkastning av en investering, er de forskjellige på noen få viktige måter.
Den mest bemerkelsesverdige forskjellen er at CAPM antar at alle investorer er rasjonelle og har tilgang til samme informasjon, mens APT åpner for muligheten for irrasjonelle investorer og ufullkommen informasjon. Dette betyr at CAPM i teorien skal gi mer nøyaktige estimater av forventet avkastning enn APT.
En annen viktig forskjell er at CAPM kun vurderer én faktor (markedsrisiko) ved estimering av forventet avkastning, mens APT kan vurdere flere faktorer. Dette betyr at i teorien bør APT være mer nøyaktig enn CAPM når det gjelder å estimere forventet avkastning.
Til slutt bør det bemerkes at selv om CAPM er en allment akseptert modell, er det noen bevis på at den ikke alltid gir nøyaktige estimater av forventet avkastning. Av denne grunn kan APT være et bedre valg for å estimere forventet avkastning i noen tilfeller.
Hva brukes arbitrasjeprisingsteori til?
Arbitrage pricing theory (APT) er en generell teori om aktivaprising som hevder at forventet avkastning til en finansiell eiendel kan modelleres som en lineær funksjon av en rekke makroøkonomiske faktorer. Teorien ble utviklet av Stephen Ross i 1976.
Hovedinnsikten til APT er at i stedet for at hver eiendel har sin egen unike risikopremie, deler alle eiendeler et felles sett med risikofaktorer. Dette betyr at avkastningen til ulike eiendeler ikke er uavhengige, men i stedet er knyttet gjennom deres eksponering mot vanlige risikofaktorer.
APT har blitt brukt til å forklare et bredt spekter av fenomener for aktivaprising, inkludert tverrsnittsvariasjonen i aksjeavkastning, terminstrukturen til rentene og prisingen av opsjoner og andre derivater.
En av hovedapplikasjonene til APT er i konstruksjonen av eiendelsprisingsmodeller. Disse modellene kan brukes til å estimere forventet avkastning til et verdipapir, som er et viktig innspill i beslutningstakingen til investorer og porteføljeforvaltere.
Eiendelsprisingsmodeller som er basert på APT blir noen ganger referert til som "faktormodeller". En populær faktormodell er Capital Asset Pricing Model (CAPM), som modellerer forventet avkastning til et verdipapir som en lineær funksjon av markedets forventede avkastning.