En verdipapirforvalter er en institusjon som er ansvarlig for å sikre eiendelene til et verdipapirfond. Depotmottakeren er typisk en stor bank eller trustselskap som er godkjent av fondets styre. Depotmottakerens plikter inkluderer å føre oversikt over fondets beholdning, innkreve utbytte og rentebetalinger og utføre handler. Depotmottakeren gir også rapporter til fondets aksjonærer og Securities and Exchange Commission.
Hva er forskjellen mellom depotmottaker og depotmottaker?
En depotmottaker er en finansinstitusjon som holder kundenes verdipapirer for oppbevaring for å minimere risikoen for tyveri eller tap. Et depot er en finansinstitusjon som tilbyr oppbevaring og depottjenester for verdipapirer og andre verdisaker.
Hva er de 4 typene verdipapirfond?
Det er fire hovedtyper av verdipapirfond: aksjefond, obligasjonsfond, balanserte fond og pengemarkedsfond.
Aksjefond investerer i aksjer, og kan videre deles inn i undertyper som large cap, small cap og internasjonal. Obligasjonsfond investerer i obligasjoner, og kan videre deles inn i undertyper som statlige, bedrifter og high yield. Balanserte fond investerer i både aksjer og obligasjoner, og pengemarkedsfond investerer i kortsiktige gjeldsinstrumenter.
Hva er den fullstendige formen for NAV? Den fullstendige formen for NAV er "Netto Asset Value." NAV er verdien av et verdipapirfonds aktiva minus dets forpliktelser, delt på antall utestående aksjer. NAV beregnes ved slutten av hver handelsdag, og er prisen investorer betaler for å kjøpe eller selge aksjer i fondet.
Hvem utnevner depotmottaker i aksjefond?
Securities and Exchange Commission (SEC) krever at alle verdipapirfond har en depotmottaker. Depotmottakeren er ansvarlig for å ivareta fondets eiendeler og sikre at alle transaksjoner utføres i samsvar med SEC-regelverket. Fondets styre er ansvarlig for å oppnevne depotmottaker.
Hvor mange typer MF finnes det?
Det er fire hovedtyper av verdipapirfond, som utmerker seg ved sine investeringsmål:
1. Aksjefond: Disse fondene investerer i aksjer og har som mål å gi kapitalvekst.
2. Obligasjonsfond: Disse fondene investerer i obligasjoner og har som mål å gi inntekter og stabilitet.
3. Balanserte fond: Disse fondene investerer i både aksjer og obligasjoner og har som mål å gi både kapitalvekst og inntekt.
4. Pengemarkedsfond: Disse fondene investerer i kortsiktige gjeldsinstrumenter og har som mål å gi likviditet og stabilitet.