Hva heter det største kirkesamfunnet i Norge?

Den norske kirke (tidligere også kalt «Statskirken») er det største trossamfunnet i Norge og var inntil den statens offentlige religion i Norge. Ved reformasjonen i 1536-1537 innførte Danmark-Norge lutherdommen og brøt forbindelsene med kirken i Roma.

Les mer

Hva er en arbeidskirke?

Arbeidskirke er en kirke som er bygd for å romme mange funksjoner i tillegg til kirkerommet. En arbeidskirke har kontorer, møterom, kjøkken, lagerrom, undervisningsrom med plass også til større arrangementer, og ofte også andre mindre rom for ulike typer kirkelige aktiviteter. Hva heter de tre største kristne trossamfunnene i Norge? Den har gjennom historien blitt splittet i en rekke ulike trossamfunn. I dag er de viktigste den katolske kirke, de ortodokse kirker og de protestantiske kirker.

Du kan også spørre hvor mye er kirkeskatten?

Det er dermed ingen «kirkeskatt» i Norge i dag. Andre tros- og livssynssamfunn har rett til tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke målt pr. medlem. Man kan også spørre hvem finansierer kirken? I de fleste andre land er det de troende selv som finansierer sin religionsutøvelse i kirke, moské, synagoge og tempel gjennom gaver, avgift eller tiende. I tillegg skal hele tros- og livssynsfeltet på dagsorden.

I forhold til dette, hvor mye av skatten går til kirken?

Det betyr 24 kroner mer per medlem enn i dag for alle de 458.977 personer i andre 749 trossamfunn. Det gir en årlig ekstraregning for det offentlige på over 11 millioner kroner – eller i snitt 110 kroner per person som melder seg ut. Hva gikk kirkeforliket i 2008 ut på? april 2008 opplyste kirkeminister Trond Giske at det er enighet på Stortinget om et bredt forlik («kirkeforliket») om forholdet mellom stat og kirke. Alle partiene på Stortinget står bak forliket, som blant annet innebærer at Den norske kirke får utnevne biskoper selv.

Når ble Dissenterloven opphevet?

Dissenterloven, formelt Lov angaaende dem, der bekjende sig til den christelige Religion, uden at være medlemmer af Statskirken var en lov fra 1845 som tillot etablering av kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke. Loven var virksom helt til 1969, da den ble erstatta av Lov om trudomssamfunn og ymist anna. Man kan også spørre hva er forskjellen på frikirken og statskirken? I følge wikipedia så er statskirken «en form for kristen kirke som er tilknyttet en stat eller ( mer sjelden) en politisk allianse».
Hva er det da som gjør at frikirken ikke er en form for kristen kirke som er tilknyttet en stat eller politisk allianse? Er det at frikirkene ikke har statstilskudd økonomisk, og derfor ikke er tilknyttet staten? Da kan en ikke glemme at frikirkene tar imot statsgarantier for barnepass, og for å ha forskjellige kontrakter med staten.
Jeg har i dette innlegget ikke villet skrive om statskirken, fordi jeg mener at det er en helt annen diskusjon. Det er ikke statskirken som skal kritiseres for det den allerede har gjort, men det er frikirkene som skal forklare hva de vil med det å være «FRI». Eller er det slik at frikirkene ikke egentlig er en frikirke, men kirker som etter hvert har fått med seg at ordet frikirke er en type kirke som man har mer respekt for i dag, og derfor er det slik at frikirkene bare bruker ordet frikirke og ikke egentlig er frikirker?
Det er en veldig viktig diskusjon, fordi frikirk

Følgelig, hva er spesielt med frikirken?

Frikirken har en spesiell visjon om hva vi ønsker å oppnå med vårt arbeid. Vi er en menighet som ønsker å hjelpe mennesker til å oppdage hvem Gud er, hvilken nærhet Han har til oss og hva Han vil at vi skal gjøre med vår tilhørighet til Ham.
Frikirken er en kristen trossamfunn med følgende verdier
Enklere: Vi ønsker å gjøre det enkelt å være kristen
Nærmere: Vi ønsker å være en menighet hvor vi tar ett skritt nærmere hverandre og Gud
Mer: Vi ønsker å være en menighet hvor vi tar ett skritt mer i troen på Gud og hans gode planer.
Selv om vi har disse verdiene og visjonene, betyr ikke det at vi alltid lykkes. Men vi ønsker å bli bedre hver dag, og vi har tro på at vi blir bedre i fellesskap med andre som deler våre verdier.