Hvor i Norge har vi tjukk l?

I Norge spredte den tjukke l-en seg på seint 1700-tall til Indre Troms med innflyttere fra Nord-Østlandet. Den er i dag å finne over stort sett hele Østlandet, Romsdal, Nordmøre, Trøndelag, Helgeland, Salten og Indre Troms, og er et viktig målmerke for østnorsk.

Les mer

Hvordan uttaler man tjukk l?

Tjukk l er en retrofleks, det vil si en lyd som artikuleres med tungespissen mot bakre del av tannryggen. Tjukk l uttales ved at man skyver tungespissen fort fram. Derav, hvor snakker folk med tjukk l? Tjukk l er en variant av språklyden l som finnes hovedsakelig i østnorske og nordnorske dialekter. Det er en retrofleks lyd, som dannes ved at baktunga er hevet, og tungespissen blir bøyd oppover mot munntaket for så å gjøre et raskt slag mot tannfestet framme i munnen.

Du kan også spørre hvor bruker man tynn l?

I vanlig østlandsk har en tradisjonelt brukt apikal L, altså uttalt med tungespissen framme i ganen, i ord som «leke», «liker», «sel» og «fele». I flere dialekter i Østfold har samme L-lyd også blitt brukt etter vokalene a og å i ord som «ball» og «bål». Folk spør også hva er nektingsadverb? Nektingsadverbet "ikkje"

Ein annan god dialektmarkør er nektingsadverbet "ikkje". Ordet vert uttalt ulikt rundt omkring i landet: Forma ikkje gjeld for heile Vestlandet og for Sørlandet utanom Kristiansand. Ikkje heiter det òg i Nord-Noreg med unntak av Finnmark.

Hva er Jamvektsloven?

Jamvektsloven står for en språklig regel som forklarer hvorfor vi i mange norske dialekter finner to typer tostavingsord. Disse to ordtypene får som regel ulik vokal i endingen. Et eksempel er de østnorske infinitivene å væra (med a-ending) og å kaste (med e-ending). Hvor finner man palatalisering? Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted). Palatalisering er vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa, men finnes også i mange andre språk, f. eks. italiensk og russisk.

Har Molde tjukk l?

Systemet er slik i Romsdal (som på Nordmøre) at ein har tjukk l av norrøn l, men ikkje av norrøn rð (stoL, men gar). Hvordan er Infinitivsendingene i norsk? I norsk, Infinitivsendingene er vanligvis på slutten av setningen.

I forhold til dette, hva kjennetegner multietnolektisk norsk?

Multietnolektisk norsk er et språk som brukes av mennesker med ulik etnisk bakgrunn. Det er ikke nødvendigvis et språk som er lært på en bestemt måte, men det er heller et språk som har blitt utviklet gjennom samhandling og interaksjon mellom mennesker fra forskjellige kulturer. Multietnolektisk norsk inneholder også elementer fra andre språk, og dette gjør det unikt i forhold til andre norske språkvarianter.