Hvilke stabile kjerner har flere protoner enn nøytroner?

Lette atomkjerner er mest stabile når de har noenlunde likt antall protoner og nøytroner. For tyngre atomkjerner øker Coulomb-kreftene mellom de elektrisk ladde protonene, slik at det trengs flere nøytroner enn protoner for å oppnå et mest mulig stabilt system.

Les mer

Hva heter det minste atomet?

Det enkleste atomet er protium, den vanligste isotopen av løse hydrogener, med bare ett proton og ett elektron. Hydrogen med ett proton og ett nøytron kalles deuterium, mens tritium har ett proton og to nøytroner. Kva kallar vi den minste partikkelen alt er bygd opp av? Stoff består av atomer, som igjen består av mindre deler. Men hvilken del er minst, og hvor liten er den? De minste byggesteinene er å finne blant elementærpartiklene. Hvis vi går langt nok ned, ender vi med kvarken, bestanddelen som protoner og nøytroner er oppbygd av.

Finnes det enda mindre byggeklosser enn kvarker?

Elektroner, protoner og nøytroner kom på banen. De to første med henholdsvis negativ og positiv ladning som nuller hverandre ut. For mange av oss stopper det kanskje der, men det finnes altså enda mindre bestanddeler. De kalles elementærpartikler. Tilsvarende, hva er bakgrunnsstråling i norge? I Norge mottar det enkelte menneske i gjennomsnitt en årsdose fra samtlige kilder til naturlig bakgrunnsstråling på ca. 3 mSv om året, fordelt som følger: Kosmisk stråling 0,35 mSv. Stråling i kroppen 0,37 mSv.

Hva forteller bakgrunnsstråling?

Observasjoner av bakgrunnsstrålingen har, sammen med observasjoner av supernovaer i fjerne galakser og fordelingen av materien på stor skala, gitt astronomene en forbløffende god kunnskap og forståelse av universets struktur og utvikling. Hvor kommer den kosmiske bakgrunnsstrålingen fra? Big Bang sendte ut store mengder elektromagnetisk stråling som fortsatt eksisterer. Dette kalles den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Ifølge teorien «slapp den løs» da elektronene ble bundet til atomkjernene 380 000 år etter Big Bang.

Hva er isotoper enkelt forklart?

Et grunnstoff kan forekomme i ulike varianter. Vi kaller disse variantene isotoper av grunnstoffet. Forskjellige isotoper av et grunnstoff har atomkjerner som er sammensatt av samme antall protoner, men ulike antall nøytroner. De har derfor samme atomnummer, men forskjellig massetall. Ta dette i betraktning, hva er en isotop eksempel? En isotop er et atom av et element med et bestemt antall nøytroner i kjernen. For eksempel har hydrogen-1 (H-1) en kjerne med én nøytron og hydrogen-2 (H-2) en kjerne med to nøytroner.

Hva er det som bestemmer atomnummeret til et grunnstoff?

Det høyeste ustabile grunnstoffets atomnummer bestemmer atomnummeret til et grunnstoff.