Hva oppstod først av bokmål og nynorsk?

Gjennom eit stortingsvedtak 12. mai 1885 blei landsmålet – «det norske Folkesprog» – jamstilt med dansk – «vort almindelige Skrift- og Bogsprog», og i 1892 blei det tillate å nytte landsmålet i skulen. I 1929 endra landsmål namn til nynorsk, og riksmål namn til bokmål.

Les mer

Er norrønt og gammelnorsk det samme?

I Norge har betegnelsen også blitt brukt om middelalderspråket i landområder som ble befolket fra Norge i vikingtiden. Dette fellesspråket kalles nå til vanlig norrønt på norsk, et begrep som dekker både gammelnorsk og gammelislandsk. Man kan også spørre hvor snakkes det norsk? Norsk er det språket som snakkes og skrives i Norge. Det er et nordgermansk språk som sammen med de nært beslektede språkene dansk og svensk utgjør den skandinaviske språkgruppen.

Hvem fant opp norsk?

Ivar Aasen skapte et nytt norsk skriftspråk med utgangspunkt i norsk talemål og språktrekk som kunne føres tilbake til norrønt. Hva er Jamstillingsvedtaket? Jamstillingsvedtaket slo fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer som skal være jamstilte skriftspråk i forvaltninga. Det var Ivar Aasen som gjorde grovarbeidet med å utforme det nynorske skriftspråket på attenhundretallet. Grunnlaget var materiale han hadde samlet fra dialektene.

Hva var Jamstillingsvedtaket fra 1885?

Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål. Dessuten, hvorfor er det to likestilte skriftspråk i norge? Mange var uenige om hvordan det nye skriftspråket skulle bli. Noen ville ha et litt fornorsket dansk, mens andre ville ha et helt nytt skriftspråk. Dette er mye av grunnen til hvorfor vi i dag har to forskjellige skriftspråk. En av de som støttet et litt fornorsket dansk, var læreren og språkforskeren, Knud Knudsen.

Senere, hvor mange prosent har bokmål som hovedmål?

Andelen er størst i Møre og Romsdal, samt Vestland. - I fylkene Oslo, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark er det bare én eller ingen elever med nynorsk som hovedmål. I disse fylkene finner vi at over 98 prosent av elevene har bokmål som hovedmål, påpeker SSB. Folk spør også hvor mange bruker samisk? - Det er ikke så mange som man skulle tro. Bare ca. 1 prosent av den samiske befolkninga er daglige brukere av samisk, resten bruker norsk eller kvensk. Det er derfor viktig at vi nå når ut til folk, og at vi samtidig også gjør det slik at samisk ikke blir en kunstig språkform, men en levende språkform som folk vil bruke.
Språkkonsulent i Árdna, Annlaug Juuso, er en av de som har jobbet med prosjektet. Hun forklarer at det ikke er noen fasit på hva som fungerer med slike prosjekter.
- Det er forskjellig fra person til person hva som fungerer. Mange liker å spille spill, andre liker å lese bøker, mens andre igjen foretrekker å gå på kurs, forteller Juuso.
Hun forteller at det er viktig å gjøre det så enkelt som mulig for folk å lære seg en ny språkform.
- Det er viktig at man ikke gjør det komplisert. Det er viktig å gjøre det så enkelt som mulig, så folk ikke blir skremt av språket.
Hun forklarer at det ikke finnes noe fasit på hva som fungerer og ikke fungerer

Og et annet spørsmål, hva er typisk bokmål?

Jeg finner ikke noe sånt som «standardbokmål» i ordbøkene jeg har.
Typisk bokmål er det som brukes av de fleste i og rundt Oslo som snakker bokmål. Det er et ganske stort språkområde, så det er ikke så enkelt å si hva som er typisk. Jeg har likevel en del ord som jeg er sikker på at ikke er typisk for norsk, for eksempel «høre på», «ta av», «gjøre ferdig», «gi meg», «komme sammen», etc.
Og hva er typisk nynorsk?
Jeg vet ikke om det er noe som er typisk for nynorsk, men det er absolutt en del ord og uttrykk som er typiske for språket. Det er mange ord som brukes oftere i nynorsk enn i bokmål, som for eksempel «å høyra», «å ta av», «å gjera ferdig», «å gi meg» og «å samlast». Det er også en del ord og uttrykk som er spesifikke for nynorsk, som for eksempel «å vinna», «å få noko til», «å få det til», «å vere på», «å ha det», «å koma fram», «å koma inn», etc.