Hvorfor regnes Knud Knudsen som Riksmålets far?

Knudsen er kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket til det som nå heter bokmål og riksmål, og han kalles derfor ofte «bokmålets far». Den første rettskrivningen basert på hans prinsipper for fornorsking kom imidlertid først i 1907.

Les mer

Hvordan fornorsket Knud Knudsen dansken?

Knudsen bestemte seg tidlig for å innføre harde konsonanter og erstatte disse med de danske bløte, som båt for båd, tap for tab og sak for sag. Dette målmerket særpreger fortsatt dialektene i Agder-fylkene og Rogaland. Hvorfor ville Knud Knudsen fornorske dansken? Det var viktig for Knudsen å ha et norsk skriftspråk fordi det sa noe om den nasjonale identiteten vår. Det var viktig for Knudsen at det norske språket var lett å lære, og bruke, for alle i landet vårt. Det var viktig for Knudsen at skriftspråket skulle etterlikne talemålet, ikke omvendt.

Dessuten, hvem ville fornorske dansken?

Knud Knudsen var en norsk språkforsker. Han er kjent for sitt arbeid for morsmålsundervisning og fornorsking av det dansk-norske skriftspråket. Han er også kalt «bokmålets far» og «riksmålets far». Hvem ville beholde det danske skriftspråket? Det første alternativet var å beholde dansk som skriftspråk. De fleste embetsmenn stemte for dette alternativet. De så på Danmark som en kulturnasjon, og ville beholde tett kontakt. En kjent person som stemte for dette alternativet, var dikteren Johan Sebastian Welhaven.

Hvem vant språkdebatten på 1800 tallet?

I den norske språkdebatten på slutten av 1800-tallet sto partiene Høyre og Venstre på hver si side. Høyre støttet fornorskingslinja til Knud Knudsen, mens Venstre omfavnet arbeidet til Ivar Aasen. Hvem snakket dannet dagligtale? De gradvise reformene av skriftspråket i Norge, gjennomført ved rettskrivningsendringer i 1907 og 1917, til det som nå kalles bokmål eller riksmål, var basert på den «dannede dagligtale» slik Knud Knudsen hadde foreslått.

Hva var Jamstillingsvedtaket fra 1885?

Jamstillingsvedtaket var eit vedtak i Stortinget i 1885 der det vart vedteke å «sidestille det norske Folkesprog» med «det almindelige Skrift- og Bogsprog», det som i dag er skriftspråka nynorsk og bokmål. Angående dette, hva er fornorskingslinja? Fornorskingslinjen er en politikk som går ut på å tilpasse minoriteter til et flertallssamfunn.
Det er en rekke metoder som kan brukes i denne prosessen, for eksempel språkundervisning, kulturfremme eller å oppmuntre til interaksjon mellom minoriteter og flertallet.
Formålet med fornorskingslinja er å sikre at minoriteter kan delta fullt ut i samfunnet, og at de ikke blir utstøtt eller isolert.
Fornorskingslinja har vært kontroversiell, og noen har hevdet at den fører til assimilation og at den bryter ned minoritetskulturer.

Ta dette i betraktning, hva mente pa munch?

Pa Munch mente at folk flest var fordype i egne problemer og deres egen lille verden, og at de ikke brydde seg om andre mennesker. Han trodde at folk var for self-absorbert, og at de ikke hadde tid til a se andre mennesker.