Hvorfor var Jamstillingsvedtaket viktig?

Jamstillingsvedtaket står som eit viktig skiljemerke i norsk språkhistorie og eit fast referansepunkt i norsk språkpolitikk. Det fekk likevel ingen direkte konsekvensar, og vedtaket hadde sin viktigaste funksjon som brekkstong for seinare vedtak om å opne for nynorsk på ulike felt.

Les mer

Dessuten, hva handlet språkdebatten om?

Språkdebatten på 1800-tallet handlet i stor grad om identitet. At mange ønsket et norsk skriftspråk må ses på som en del av nasjonsbyggingen på denne tiden. På 1800-tallet var nordmenn flest bønder, og snakket forskjellige bygdedialekter. Derav, kva for politiske straumar er det som pregar første del av 1900 talet kvifor vinn nynorsken så mange nye brukarar tidleg på 1900 talet? Gjennom «folkemålet» meinte ein at arbeidarklassen skulle vinne fram både kulturelt og økonomisk. Årsaka til at nynorsken vann fram på starten av hundreåret, var dei nasjonale straumane som voks fram med opphevinga av unionen med Sverige.

Derav, hva er målparagrafen?

Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova. Hva skjedde i 1885 i Norge? Da vedtaket om jamstilling ble fattet i 1885, var det 78 stortingsrepresentanter som stemte for, alle fra Venstre, og 31 som stemte mot, alle så nær som to fra Høyre. 137 år etter jamstillingsvedtaket har over en halv million nordmenn nynorsk som førstespråk.

Folk spør også hvorfor ønsket arbeiderpartiet samnorsk?

Drømmen om et samnorsk språk

Egentlig ønsket alle at Norge på sikt skulle ha kun ett norsk skriftspråk. I første halvdel av 1900-tallet handlet derfor språkpolitikken i Norge om hvordan en kunne få de to målformene til å nærme seg hverandre. Tilsvarende, hvorfor ble jamstillingsvedtaket opprettet? Jamstillingsvedtaket og målparagrafen

Vedtaket i 1885 er bakgrunnen for at det gis opplæring i begge målformer i grunnskolen. Målparagrafen fra 1892 bestemte at de enkelte skolestyrer selv kunne avgjøre om de ville bruke landsmål eller riksmål i skolen.

Og et annet spørsmål, hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket, som likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk. Aasens landsmål var egentlig ikke mye i bruk fram til det. I forhold til dette, hva er fornorskingslinja? Er den rette fornorskingslinja å søke tilstand i tankene til den enkelte, slik at den enkelte bare tar det som en naturlig del av livet, eller er det å presse den enkelte inn i en kultur, slik at dette blir en del av den enkelte?
Det er flere måter å søke tilstand i tankene til den enkelte, slik at den enkelte bare tar det som en naturlig del av livet.
For eksempel kan man søke tilstand i tankene til den enkelte ved å:
– Gi den enkelte mulighet til å lære norsk før de kommer til Norge, gjennom kurs eller andre tiltak.
– Gi den enkelte informasjon om norsk kultur, slik at de er bedre forberedt på å møte denne når de kommer til Norge.
– Arbeide for å øke kunnskapen om norsk kultur i den enkeltes hjemland, slik at de er bedre forberedt på å møte denne når de kommer til Norge.
– Styrke den enkelte i deres egen kultur, slik at de føler seg tryggere og mer komfortable i norsk kultur.
– Gi den enkelte mulighet til å delta i aktiviteter og arrangementer som styrker deres forhold til norsk kultur,

Hva mente Knud Knudsen om språkdebatten?

Knud Knudsen mente at språkdebatten var unødvendig. Han mente at det var bedre å bruke den ene eller den andre nynorskformen, uten å ta stilling til hvilken form som var «riktig».