Hva er norsk talemål?

I Norge har vi ingen offisiell normering av talemålet. Vi har to normerte skriftspråk, men det finnes like mange dialekter som det finnes steder der det bor folk. I hovedsak kan de norske dialektene deles i to språklige grupper, østnorsk og vestnorsk, basert på jamvektsregelen.

Les mer

Følgelig, hva mener vi med regionalisering når vi snakker om talemålsutvikling?

Regionalisering. En viktig tendens vi ser i talemålsutviklingen i Norge, er regionalisering. Det vil si at talemålet innenfor et større område blir utjevnet, og da ofte i retning av områdets største by. Eksempler på slike byer som påvirker områdene rundt er Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim og Tromsø. Hva er en dialekt enkelt forklart? Dialekt er ein geografisk avgrensa variant av eit språk. Dialekten utgjer eit komplett språksystem og kunne såleis ha fungert som eit språk i seg sjølv. Det er gjerne historiske og politiske grunnar til at eitt språksystem blir rekna som språk, medan eit anna blir rekna som dialekt.

Og et annet spørsmål, hvem snakket norrønt?

Norrønt var tale- og skriftspråket i Norge og på Island i middelalderen. På det norrøne språket (som på islandsk) betegner imidlertid norrǿnt mál sammen med dǫnsk tunga (dansk tunge) det felles nordiske språket, altså også gammelsvensk og gammeldansk. Hva er Jamvektsloven? Jamvektsloven står for en språklig regel som forklarer hvorfor vi i mange norske dialekter finner to typer tostavingsord. Disse to ordtypene får som regel ulik vokal i endingen. Et eksempel er de østnorske infinitivene å væra (med a-ending) og å kaste (med e-ending).

Hvorfor endrer talespråket seg?

Påvirkning utenfra

For eksempel er ord som hijab og kebab blitt en del av dagligtalen vår. Globaliseringen av kulturlivet og næringslivet gjør dessuten at det norske talemålet i større grad enn tidligere er påvirket av det engelske språket. Senere, hvorfor snakker folk i norge forskjellig? I dagens Norge er det en del dialektforskjeller som er i ferd med å viskes ut. Dette skyldes i stor grad endringer i bosetningsmønsteret og at mennesker med ulikt talemål bor i samme område hvor de påvirker hverandre sosialt og språklig.

Følgelig, hva er et målmerke?

Eit målmerke er eit språkleg trekk som særmerkjer ein dialekt. Dialektforskarane bruker slike felles kjennemerke for å dele inn dei norske dialektane i grupper. Det er vanleg med ei firedeling av dei norske dialektane: austnorsk. Og et annet spørsmål, hvorfor mister vi dialekter? Og hvordan kan vi bevare dem?
Når det gjelder å bevare dialekter, er det viktig å merke seg at det ikke er noen enkel oppgave. Dialekter forsvinner ofte av seg selv, uten noen ytre påvirkning. Dette skyldes gjerne at de fleste mennesker i et område begynner å snakke på samme måte, og at dialektene til slutt blir mer og mer lik hverandre. I noen tilfeller kan det være at en bestemt gruppe mennesker blir påvirket av en annen gruppe, og at de begynner å snakke på en annen måte. Dette kan føre til at den opprinnelige dialekten blir mindre brukt, og til slutt forsvinner.

Følgelig, hvem bestemmer hvilke endringer som skjer i språket?

Hva er det når ord bokstavelig talt blir noe annet enn det de var? Egentlig er dette ikke bare endringer i språket, men også endringer i tankene også. Det er hjerneceller som sier ordene.
I dagens verden har hver person sin egen oppfatning av hva ordene betyr. Dette er fordi hjernen har sin egen måte å forstå virkeligheten, og hjernen gjør virkeligheten til sin egen. Dette er kallt "ego".
Ego er når hjernen tar verden og gjør den til sin egen. Dette er ikke en dårlig ting. Det er bare hvordan hjernen fungerer. Men, når hjernen tar en hel verden og gjør den til sin egen, forvandler den ordene til dine egne ord.
Når hjernen tar et ord og gjør det til ditt ord, blir ordet endret. Ord, som ikke betyr det samme som det gjorde før, blir et annet ord. Dette kalles "semantisk forskjell". Når du forandrer meningen av et ord, forandrer du ordet.
En semantisk forskjell er når ordet betyr noe annet enn det det betyr i dag. Semantisk forskjellige ord kan være like eller forskjellige. De kan være ord