Hvordan finne tidligere eier av hus?

Opplysningene i den gamle grunnboken kan du få direkte tilgang til gjennom Digitalarkivets selvbetjeningsløsning for oppslag i gammel grunnbok. I denne løsningen kan du gjøre direkte oppslag i den gamle grunnboken kostnadsfritt. Les mer om Digitalarkivets selvbetjeningsløsning.

Les mer

Du kan også spørre hva er de viktigste rettskildene?

Den viktigste rettskildefaktoren er hva som står i den skrevne loven. Det vil si hva lovteksten går ut på, hva lovens ordlyd er. Tekstforståelsen – ordlyden – blir ikke alltid den endelige forståelsen av loven, men lovteksten er den viktigste rettskildefaktoren. Derav, hva er subsumsjon? Subsumsjon (av latin) betyr å anvende en rettsregel (lov) på et faktum. Subsumsjon er en del av rettsanvendelsesmetoden som brukes i juridisk metode for å komme frem til svaret på et rettsspørsmål.

Hva er en sedvane?

Sedvane, seder eller skikker er betegnelser på handlemåter som er vanlige uten at dette er bestemt i skriftlige regler. Sedvane er viktig i jusen (se sedvanerett). Tilsvarende, hva er dagboknummer? Fra og med 1936 ble alle tinglyste dokumenter tildelt et dagboknummer. Dagboknummeret var unikt for årgangen og embetet, og i panteregistre og på grunnboksblader er dagboknummeret derfor referanse til pantebøkene.

Og et annet spørsmål, er grunnboken offentlig?

Grunnboken er et offentlig register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og borettslagsandeler. Ved tinglysing får man rettsvern etter prinsippet om ”først i tid, best i rett”. Hva betyr rettighetshaver til eiendomsrett? I tilknytning til eiendomsspørsmål er en rettighetshaver en person (fysisk eller juridisk) som har en rettighet knyttet til den spesifikke eiendommen. Eksempler på rettigheter kan være bruksrett, festekontrakt, pengeheftelser mv.

Hva er forskjell på utsteder og hjemmelshaver?

Hjemmelshaver er den eller de som er registrert som rettighetshavere i grunnboken. Utsteder er selger. Dessuten, hvem er hjemmelshaver ved dødsbo? Dødsboet tilhører de arvingene. Hvem som er arvinger, og i hvilken rekkefølge de arver, er bestemt i arveloven. De fleste dødsboer er uskifteboer. Det betyr at arvingene ikke trenger å gjøre noe for å få boet, men de blir likevel ansvarlige for gjelden i boet. Hvis boet har gjeld, kan de bli nødt til å selge boet for å dekke gjelden.

Og et annet spørsmål, når hjemmelshaver er død?

Vil det si at det ikke finnes noen hjemmelshaver lenger?

Mvh
Bjørn
__________________
Bjørn Tore
Til toppen Dovregubben


Registrert: 12.01.2009
Innlegg: 167
Bosted: Oslo Heim: Hamar
Skrevet: Søn Okt 11, 2009 7:59 Emne: Eiendomsgrense Hei Bjørn Tore.

Det er ikke alltid like enkelt å vite hvordan en ønsker å bruke sin grunn.
Det kan være at han ønsker å bygge en terasse med et rekkverk mot veien.
Når dette er sagt så er tråden din meget interessant.

Jeg er ikke helt sikker på at jeg svarer riktig, men jeg vil forsøke.

Jeg ville hatt målt til den fastsatte grense.
Det er ikke sikkert at det er hjemmelshaver som "fester" land ved veien til noe annet enn selve veien.
Jeg har fått vite, men ikke vært borti det, at det er som oftest veien som tas vare på, og at det er municipality som er hjemmelshaver til hva enn det måtte være, bortsett fra selve veien.

Det tror jeg