Finanssenteret
Hvordan dele ord i stavelser?
Når du skal dele opp et ord i stavelser, kan du ta utgangspunkt i to ting: 1) finn vokalen og 2) la det stå en konsonant før vokalen om det er mulig. For eksempel skal ikke ordet «lese» deles opp slik: les+e, men slik: le+se.
Så hva er ein konsonant?
Konsonanten kan karakteriseres ved at den som regel ikke er stavelsesbærende, i motsetning til vokalen. Fonetisk er en konsonant karakterisert ved at den har en eller annen innsnevring i passasjen for luftstrømmen.
Hva er et Sprettord? Dobbel konsonant har vi når vi skriver to like konsonanter rett etter hverandre. I et ord med dobbel konsonant er vokalen alltid kort. Vi kan kalle slike ord for sprett-ord.
Hvorfor har vi dobbel konsonant?
Vi bruker dobbel konsonant for å vise forskjell på lang og kort vokal. Vi får også vanligvis kort vokal selv om de to konsonantene ikke er like: bort, tent, fart, huske osv.
Hva er harde konsonanter? Konsonantene er harde når de følges av bakre vokal (a, o, u, å), og myke når de følges av fremre vokal (e, i, y, ä, ö).
Hvor ligger lydene i munnen?
Bevisstgjør elevene på at tungespissen kan være: -nede bak fortennene, gjelder de fleste språklyder. -oppe bak fortennene, slik at tungespissen har kontakt med tannkammen, gjelder lydene: d, t, n, l. Ved tungespiss-r vibrerer tungespissen mot tannkammen.
Hvilke bokstaver er konsonanter? Bokstavene/lydene a, e, i, o, u, y, æ, ø og å kaller vi vokaler. De andre bokstavene/lydene er konsonanter.
Hvor kommer æ Ø å fra?
Kort sagt har vi æ, ø og å for å gje att lydar i norsk talemål. Vi har alfabetet vårt frå latin, men dei nordiske språka har fleire vokalar enn latin hadde, og det latinske alfabetet vart difor tilpassa lydsystemet vårt alt i mellomalderen.
Senere, hva er språklige særtrekk? Språklige særtrekk kan være alt fra enkelte ord eller uttrykk til helt spesielle måter å uttrykke seg på. Disse særtrekkene er typiske for et bestemt språk, og kan gjøre det lettere eller vanskeligere å lære seg et nytt språk.
Hva er norsk Folkemål?
Norsk Folkemål er ikke et språk, men en samling av språklige varianter som brukes i Norge. De fleste nordmenn snakker bokmål eller nynorsk, men det finnes også en rekke andre språklige varianter, som for eksempel trøndersk og vestlandsk. Norsk Folkemål er ikke offisielt anerkjent, men det er et viktig språklig bidrag til den norske kulturen.
