Finanssenteret
Hvorfor stoppet Samnorskpolitikken opp?
Men mot midten av 1900-tallet fikk samnorskpolitikken mindre og mindre støtte blant folket, og etter massive protester i 1950-årene måtte politikerne vende om. En slags våpenhvile kom i stand i 1960- og 1970-årene, mens 1980-årene frembrakte diverse motreformer.
Hva er samnorsk debatten?
Del 2: Samnorskdebatten på 1950-talet
I 1951 bestemte Stortinget seg for å opprette ei språknemnd som skulle arbeide for at nynorsk og bokmål skulle nærme seg kvarandre og bli eitt skriftspråk kalla samnorsk. Dette vakte heftig debatt.
Hvem sto bak samnorsk? I 1951 bestemte Stortinget seg for å opprette ei språknemnd som skulle arbeide for at nynorsk og bokmål skulle nærme seg kvarandre og bli eitt skriftspråk kalla samnorsk. Dette vakte heftig debatt.
Ordet «samnorsk» ble først brukt av Arne Garborg i 1877, men det er tradisjonelt Moltke Moe som har blitt regnet som opphavsmann etter at han (re)introduserte ordet i en artikkel i 1909.
Hva gikk Samnorskprosjektet ut på?
Først og fremst preget av samnorsk-prosjektet. Det var myndighetenes forsøk på å gjøre de to skriftspråkene nynorsk og bokmål likere hverandre. Håpet var at de skulle møtes en gang i fremtiden og bli til ett språk. Målet var at skriftssrpråket mest mulig likt slik som arbeiderklassen snakket.
I forhold til dette, når startet samnorskpolitikken? Rettskrivingsreformen av 1938 er en språkreform som hadde en stor betydning for samnorskpolitikken. Den er blitt kalt den store samnorskreformen, men den fulgte opp tanken og retningen i rettskrivinga av 1917 noe mer konsekvent.
Følgelig, hva gikk foreldreaksjonen mot samnorsk ut på?
Foreldreaksjonen mot samnorsk var en aksjon som ble startet i 1951 i protest mot de norske myndighetenes språkpolitikk. Stortinget hadde bestemt å opprette Norsk språknemnd, og aksjonen protesterte mot dette.
Følgelig, hvorfor hadde vi samnorsk? Tanken om å redusere skilnadene mellom dei to skriftspråka bokmål og nynorsk slik at dei etter kvart kunne vekse saman til eitt, hadde vore framme alt i 1880-åra. Tanken kom til å prege rettskrivingsreformene til og med læreboknormalen av 1959.
Senere, hvorfor gikk ikke samnorsk?
– Prosjektet var for radikalt og skulle aldri ha blitt satt i gang. Det største problemet med samnorsken var at den påbød ordformer som ikke har litterær tradisjon. Språklige endringer kan ikke skje fort og i strid med språkets rolige utviklingsgang. 1917-reformen kom for tidlig, bare ti år etter den forrige.
I forhold til dette, hva er tilnærmingsformer? I en forskningsartikkel og i boken, er dette forklart med 5 tilnærmingsformer til flerfaglighet: • Praktisk, som handler om å få dedikerte flerfaglige tjenester, som det er en klar felles intensjon om å gjennomføre.
• Prosjekt, som handler om å gjennomføre et prosjekt, hvor flerfaglighet er en strategi for å oppnå målene.
• Program, som handler om å innføre et program hvor flerfaglighet er en del av målene.
• Institutt, som handler om å etablere en spesifikk institusjon for flerfaglighet.
• System, som handler om å bygge et System hvor flerfaglighet er en del av målene.
Hva slags effekter er det på flerfaglighet i helsevesenet?
En undersøkelse om effekten av flerfaglighet i helsevesenet i Norge viste at det ikke er klar effekt av flerfaglighet i helsevesenet, og at det er mangel på kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer.
Hva slags effekter er det på pasientene?
En undersøkelse om effekten av flerfaglighet på pasientene viste at flerfaglighet kan ha en positiv effekt på pasientene
Hvem sto bak 1917 reformen?
Den store reformen i 1917 ble gjennomført av Vladimir Lenin og hans bolshevikiske parti.
