Hjem > H > Hvorfor Kan Vi Finne Kambrosiluriske Bergarter I Oslofeltet?

Hvorfor kan vi finne Kambrosiluriske bergarter i Oslofeltet?

Kontinentenes kollisjon førte til store ødeleggelser av bergartene som kom i klemme. Svake sedimenter ble foldet. I Oslofeltet ble sedimentene fra kambrosilur-tiden hardt utsatt for trykket. Derfor kan vi i dag se dem stå omtrent loddrett.

Les mer

Hvilke bergarter er vanlig i Oslofeltet?

Bergarter. Ved innsynkningen har Oslofeltet fått bevart en omfattende lagrekke av skifere, knollekalker, kalksteiner, siltsteiner og sandsteiner fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Lagrekken ligger på grunnfjellet og er erodert bort andre steder.

Dessuten, hvordan er oslofeltet dannet?

Og for 250-300 millioner år siden ble ny skorpe dannet i det geologene kaller Oslofeltet. ble dannet ved at to store jordplater støttet sammen. I denne prosessen ble bergarter fra begge plater skjøvet og foldet sammen. Denne fjellkjeden består av sedimentære bergarter og steinsmelter.

Så hvilke bergarter ble dannet i kambrosilurperioden?

Hvilke bergarter ble dannet i kambrosilurperioden? Elver transportere leire, sand og grus fra land og inni havet. Disse løsmassene ble avsatt på havbunnen og sementert til leirskifer, sandstein og konglomerat. Disse bergartene kalles kambrosilurske bergarter.

Hva er spesielt med Oslofeltet?

Oslofeltet er spesielt interessant fordi vi her finner mange forskjellige typer av bergarter på et begrenset område som har en meget interessant og variert geologisk historie. Vi har prekambriske bergarter og godt bevarte fossilførende sedimentære lag fra kambrium, ordovicium og silur.

Hva er de mest vanlige bergartene i Norge?

Den vanligste bergarten i Norge er gneis. Gneis dannes i dypere deler av fjellkjeder og finnes derfor i den gamle kaledonske fjellkjede i Norge (omtrent 2/3 av Norges berggrunn omfattes av den kaledonske fjellkjede). Gneis er også den mest alminnelige bergarten i gamle grunnfjellsområder på verdensbasis.

Hvor mange bergarter finnes det?

Ut fra sin opprinnelse deles bergartene inn i tre hovedtyper; sedimentære, metamorfe og magmatiske. Det er flest magmatiske og metamorfe bergarter på kloden, de utgjør 90-95 prosent av jordskorpen. Her er noen av de viktigste typene vi har i Norge. Stein dannet når smeltet steinmasse (magma) størkner.

I forhold til dette, når var permtiden?

Perm er en periode i geologisk tidsregning. Den ligger fra om lag 299 til 252 millioner år tilbake i tid.

Hvordan oppstår dypbergarter? Dypbergarter blir dannet ved at magma kommer opp til jordoverflaten og blir kaldt. Når magma kommer opp fra jordens indre, blir den kaldere og tykkere. Når den kaldere magmaen støter på jordens kaldere overflate, blir den til bergarter.

Du kan også spørre kva er ein forkastning?

Ein forkastning er ein type massiv erosjon der store massar stein og jord blir spreidd over store område. Forkastning kan oppstå når jordskorpa blir pressa saman, eller når vulkanar eksploderer.

By Ramses Ranallo