Finanssenteret
Hva er forskjellen mellom subjekt og objekt?
I norsk, som er eit språk utan særleg kasusbøying og med relativt fast ordstilling, kan vi definera subjektet som eit substantivisk ledd som lyt stå mellom hjelpeverbet og hovudverbet dersom det ikkje står fyrst i setninga. Objektet lyt stå etter hovudverbet dersom det ikkje står fyrst i setninga.
Hvordan analyserer man en setning?
Analyse
- Først leter vi etter det bøyde verbet i setningen. Her er det verbet ga.
- Deretter ser vi etter subjekt. Vi spør med hvem eller hva + verbalet.
- Vi undersøker om setningen har et direkte objekt. Slik spør vi: Hvem eller hva + verbal + subjekt?
- Denne setningen inneholder også et indirekte objekt.
For å avgjøre om setningen har objekt eller predikativ, må du se på verbalet. Hvis hovedverbet er et uselvstendig verb (oftest former av være eller bli), er leddet du får som svar, predikativ.
Hvordan finne kjernen i en setning?
Skal en ytring kalles en setning, må den inneholde et verbal. Verbalet er kjernen i setningen fordi det bestemmer hvilke andre setningsledd som er nødvendige for at setningen skal gi mening. Nå er det bare imperativsetninger som kan klare seg med bare et verbal.
Kan det være flere verbal i en setning? Verbalet kan også være sammensatt og bestå av flere ord, som for eksempel har sett i setningen Anne har sett en bra film.
Angående dette, hvorfor skal vi lære setningsanalyse?
Hvorfor skal jeg analysere setninger? Å analysere setninger kan gjøre deg mer bevisst ditt eget språk. Først og fremst kan det hjelpe deg til å skrive mer varierte setninger. Dessuten er det nødvendig å kunne noe setningsanalyse for å forstå regler for tegnsetting i norsk.
Følgelig, hva vil det si at norsk er et svo språk? Ordstilling i norsk
I norske utsagnssetninger er som regel ordstillingen subjekt – verb – objekt. Eksempel: Kari skrev brevet. Man sier derfor at norsk er et SVO-språk.
I norske utsagnssetninger er som regel ordstillingen subjekt – verb – objekt. Eksempel: Kari skrev brevet. Man sier derfor at norsk er et SVO-språk.
Du kan også spørre hva menes med subjekt?
Et subjekt er et ledd i en setning, på samme måte som verbal, direkte objekt og adverbial. Subjektet er den, det eller de som resten av setningen sier noe om. Eksempel: I setningen «Kari spiser is.» er Kari subjektet.
Følgelig, hvilke verb styrer predikativ? De fleste, men ikke alle, aspektualiserte verb. Det er aspektualiserte verb som viser hva som skjer i en handling, og det er de fleste verb. Det er de fleste aspektualiserte verb som styrer predikativ. For eksempel, i setningen "Jeg gikk" viser verbet gå en enkelt handling - den handlingen av å gå. Jeg gikk ikke til noen andre sted. Jeg gikk ikke fra noe sted. Jeg gikk ikke kort. Jeg gikk ikke langt. Jeg bare gikk.
I setningen "Jeg gikk til butikken" viser verbet gå en enkelt handling, men det viser også hvor handlingen finner sted - til butikken. Det viser også at handlingen er ferdig. Jeg gikk ikke fra butikken. Jeg gikk ikke til arbeid. Jeg gikk ikke til biblioteket. Jeg gikk til butikken og det var det. Jeg gikk ikke hjem fra butikken. Jeg gikk derfra.
Det er mange andre aspektualiserte verb som styrer predikativ. For eksempel kan verbet gå styre predikativ i setningen "Jeg gikk for å kjøpe et par vinterstøvler." Det viser også at handlingen er ferdig. Jeg gikk ikke fra butikken. Jeg gikk ikke til arbeid
I forhold til dette, hva er forskjellen på predikativ og direkte objekt?
Predikativt objekt er det samme som objektet i en setning, og det er det som blir påvirket av handlingen i setningen. Direkte objekt er det samme som et objekt i en setning, og det er det som blir påvirket av handlingen i setningen.
