Hva er et Målmerke i dialekt sammenheng?

Språklige særtrekk som kjennetegner en bestemt dialekt, talemålet vårt. Eksempelvis infinitiv av verb. I store deler av Nordland fylke sier man å skriv, mens man på Østlandet sier å skrive. Her ser vi at endinga -e har falt bort, og vi kaller det apokope, som er et målmerke.

Les mer

Hva er Jamvektsloven?

Jamvektsloven står for en språklig regel som forklarer hvorfor vi i mange norske dialekter finner to typer tostavingsord. Disse to ordtypene får som regel ulik vokal i endingen. Et eksempel er de østnorske infinitivene å væra (med a-ending) og å kaste (med e-ending). I hvilket land oppsto de indoeuropeiske språkene? Alle de indoeuropeiske språkene kan spores tilbake til en folkegruppe som bodde enten i Anatolia eller på steppene i Øst-Europa. Denne folkegruppen kalles indoeuropeerne, og de snakket ur-indoeuropeisk, urspråket for alle de indoeuropeiske språkene.

Hvorfor er 1885 et viktig år i norsk språkhistorie?

I 1885 kom jamstillingsvedtaket, som likestilte landsmålet med riksmålet som offisielt norsk skriftspråk. Aasens landsmål var egentlig ikke mye i bruk fram til det. Hva skjer med talemålet i Mellomnorsk tid? Mellomnorsk tok gradvis over for det norrøne språket etter svartedauden hadde herjet landet omkring 1349. Talemålet i Norge hadde da begynt å endre seg betydelig fra den klassiske norrøne grammatikken, og det innfløkte norrøne bøyingssystemet ble kraftig forenklet.

Hva kjennetegner talemålet i Norge i dag?

I Norge har vi ingen offisiell normering av talemålet. Vi har to normerte skriftspråk, men det finnes like mange dialekter som det finnes steder der det bor folk. I hovedsak kan de norske dialektene deles i to språklige grupper, østnorsk og vestnorsk, basert på jamvektsregelen. Hva er talespråk? Talespråk er den form av språket som består i muntlig tale, altså artikulerte lyder.

Er talemål og dialekt det samme?

Talemål kan grovt inndeles i dialekter, som er stedsegne lokale talemål, sosiolekter, som er talemål som kjennetegner bestemte sosiale grupper, og standardspråk, som er talemål som brukes over større områder enn ett bestemt sted og ofte ikke oppfyller definisjonen av dialekt. Hva er standardisert talemål? Standardisert talemål er det talemålet som er bestemt av en nasjon eller en gruppe som deres offisielle språk. Standardisert talemål er ofte basert på en dialekt som er snakket i en bestemt region, og det er denne dialekten som er blitt bestemt som det offisielle språket.

Angående dette, hva påvirker måten vi snakker på?

Hvilke kultursjokk kan vi oppleve, og hvordan kan vi møte dem?
De fleste av oss har en viss bevissthet om den kulturelle forskjellen mellom de ulike landene, slik at når vi besøker et nytt land, vet vi hva vi kan forvente og hva vi må være på vår vakt overfor. Men noen ganger kan det være vanskelig å forutse hvilke bekymringer og problemer vi kan møte der, og hva slags kultursjokk vi kan oppleve.
Et kultursjokk, eller kultursjokk, er den følelsen av ubehag, sjokk eller ubehag som kan oppstå når man besøker et fremmed sted der kulturen er forskjellig fra den vi er vant til, og vi ikke forstår hvordan vi skal forholde oss til den andre kulturen. Kultursjokk kan være en reaksjon på forskjellige aspekter av en kultur, for eksempel språk, sosiale normer, religion, mat, kjønn, søvn, arbeid, politikk, kunst, historie eller sosiale strukturer. Kultursjokk kan også oppstå når det ikke er en klar forskjell mellom oss og dem, men vi har en bekymring for at vi