Hvorfor skjedde språkdebatten?

Språkdebatten på 1800-tallet handlet i stor grad om identitet. At mange ønsket et norsk skriftspråk må ses på som en del av nasjonsbyggingen på denne tiden. På 1800-tallet var nordmenn flest bønder, og snakket forskjellige bygdedialekter.

Les mer

Derav, hva ble resultatet av språkdebatten?

I den norske språkdebatten på slutten av 1800-tallet sto partiene Høyre og Venstre på hver si side. Høyre støttet fornorskingslinja til Knud Knudsen, mens Venstre omfavnet arbeidet til Ivar Aasen. I forhold til dette, hvorfor burde vi beholde dansken? - Det ville bevare det kulturelle fellesskapet med danskene, som hadde en mye rikere kultur enn Norge, og som vi i større grad kunne ta del av om vi pratet samme språk. Ved å bevare skriftspråket, ville vi kunne lese felles litteratur.

Hvorfor ønsket Norge et eget skriftspråk?

I 1814 kunne ikke nordmenn lese eller skrive norsk, for det fantes ikke et norsk skriftspråk. De måtte lese og skrive dansk. Til og med den norske Grunnloven ble skrevet på dansk. Å utvikle et eget norsk skriftspråk ble viktig for å skape felles, norsk identitet og selvfølelse etter at Norge ble selvstendig nasjon. Følgelig, hvordan startet språkdebatten? Folk begynte å stille spørsmål rundt hvorvidt Norge skulle ha et eget norsk skriftspråk. For språket var tross alt et uttrykk for folkesjelen. Det var mange som ønsket å etablere et eget norsk skriftspråk. Samtidig var det også store uenigheter rundt hvordan dette skulle skapes.

Senere, hva var bakgrunnen for språkstriden i norge etter 1814?

Bakgrunnen for språkstriden ligger i den dansk–norske unionen, hvor eldre tids mellomnorsk etterhvert ble erstattet av dansk som administrasjonsspråk, skriftspråk og elitespråk i Norge. Hva mente Arnulf Øverland om samnorsk? I teksten ”Fri Page 3 sprogutvikling” kritiserer Øverland arbeiderpartiets idé om samnorsk og ikke minst måten det nye språket skal lages. Han mente at etter 1938- reformen var riksmål avskaffet som skriftspråk og at de nå ble tunget til å skrive et fremmed og upersonlig språk.

Dessuten, hva er målparagrafen?

Målparagrafen var paragrafen i folkeskulelovene som regulerte bruken av bokmål og nynorsk i undervisninga. Hovudprinsippa gjeld framleis og er i dag ein del av opplæringslova. Dessuten, hva mener vi med språkpolitikk? Vi skal kunne bli enige om en felles definisjon.
Når vi snakker språkpolitikk, snakker vi om språk som politikk. Språkpolitikk handler om hvordan vi vil bruke språket vårt, og hvilke språk som skal ha status. Språkpolitikk handler også om hvordan språk skal endres over tid.
En viktig del av språkpolitikken er språklovgivningen. Språklovgivningen er de lover og regler som styrer hvordan vi bruker språket vårt i offentlige sammenhenger. Språklovgivningen stiller krav til hvilke språk som skal brukes i offentlige dokumenter og på offentlige skilt, for eksempel.
Språkpolitikk handler også om språkplanlegging. Språkplanlegging handler om hvordan vi planlegger for bruken av språket vårt i framtiden. Språkplanlegging handler også om hvordan vi kan endre språket over tid, for eksempel ved å endre skrifttype eller ordforråd.

Og et annet spørsmål, hvem ville beholde det danske skriftspråket?

Ikke nordmennene. De ville vært første og fremste til å avskrive det som en «dansk overklasse-konstruksjon».
Annonse
Nordmenn er sånn. De ønsker å slå ned alt som er høyt, som er flott, som er annerledes.
For det er ikke slik at «det er ikke noe dansk i Danmark», som mange kaller det. Det er det faktisk.
SLIK ER DET NÅ
Så er det slik at norsk-danske forhold er som dem er. Danmark er der, Norge er der. Danmark er også Danmark, og Norge er også Norge.
Det er ikke slik at Norge og Danmark er ett-i-ett. Det er ikke slik at når Danmark er der, er Norge også der. Det er ikke slik at når Norge er der, er Danmark også der.
Ikke så lenge det er slik at Norge og Danmark er to forskjellige stater, med to forskjellige flotte skriftspråk, to forskjellige forskjellige nasjonalhymner, to forskjellige forskjellige flagg, to forskjellige forskjellige statsborgere, to forskjellige forskjellige regjeringer, to forskjellige forskjellige stortingsrepresentanter, to forskjellig