Hvordan språk påvirker oss?

Det vil si at måten vi bruker språket på, signaliserer både hvem vi er, hvem vi ønsker å være, hvilke sosiale grupper vi tilhører, og hvilke grupper vi identifiserer oss med. Språket får større betydning som identitetsmarkør når andre kjennetegn på at vi tilhører en bestemt kultur, blir borte.

Les mer

I forhold til dette, hvilke faktorer påvirker språket?

Alder, kjønn, utdannelse, yrke, sosial bakgrunn og miljø/gruppe er sosiale faktorer som har betydning for måten vi bruker språket på. I tillegg kan vi også trekke inn kulturelle faktorer. Vi tilpasser språket avhengig av hvem vi snakker med og hva vi snakker om, fordi sosiale og kulturelle faktorer varierer. Hva er en Multietnolekt? Multietnolekt er den språkvarianten som oppstår når talere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk, i motsetning til etnolekt, som betegner den varianten av et språk som oppstår når én bestemt etnisk gruppe tilegner seg språket.

Følgelig, kan det norske språket dø ut?

Denne utviklingen rammer naturligvis ikke bare Norge, og norsk vil ikke dø alene. Det kan derfor være nyttig å se på situasjonen for andre språk. De fleste eksperter regner med at over halvparten av de mer enn 6000 språk vi kjenner i dag, vil forsvinne i løpet av vårt århundre. Hva skjer med talemålet i Mellomnorsk tid? Mellomnorsk tok gradvis over for det norrøne språket etter svartedauden hadde herjet landet omkring 1349. Talemålet i Norge hadde da begynt å endre seg betydelig fra den klassiske norrøne grammatikken, og det innfløkte norrøne bøyingssystemet ble kraftig forenklet.

Og et annet spørsmål, hvordan blir norsk talemål i dag påvirket utenfra?

Påvirkning utenfra

For eksempel er ord som hijab og kebab blitt en del av dagligtalen vår. Globaliseringen av kulturlivet og næringslivet gjør dessuten at det norske talemålet i større grad enn tidligere er påvirket av det engelske språket. Hva er Jamvektsloven? Jamvektsloven står for en språklig regel som forklarer hvorfor vi i mange norske dialekter finner to typer tostavingsord. Disse to ordtypene får som regel ulik vokal i endingen. Et eksempel er de østnorske infinitivene å væra (med a-ending) og å kaste (med e-ending).

Hva kjennetegner talemålet i Norge i dag?

I Norge har vi ingen offisiell normering av talemålet. Vi har to normerte skriftspråk, men det finnes like mange dialekter som det finnes steder der det bor folk. I hovedsak kan de norske dialektene deles i to språklige grupper, østnorsk og vestnorsk, basert på jamvektsregelen. Så hva er standardisert talemål? Det er et språk som har noen regler, og det er den mest brukte formen av språket.
Talemålet blir også omtalt som «den normale» eller «standard» formen av talemål. De fleste språk har en slik form, og i mange tilfeller, som for norsk, er det vedtatt slik av en organisasjon, i dette tilfellet språkrådet eller av et departement, i dette tilfellet kulturdepartementet.
Det er ikke alle språk som har en standardisert form, og noen ganger er det ikke helt klart hva som er standardisert eller ikke. Noen språk har flere standardiserte talemål. Norsk har for eksempel et standardisert bokmål og et standardisert nynorsk. Det finnes også et standardisert riksmål, men det brukes ikke så mye, så det blir ikke behandlet i denne artikkelen.
Når språket blir standardisert, betyr det i all hovedsak at det blir skrevet ned, og at det blir slik det blir skrevet ned at det skal være. Men det er ikke så enkelt, fordi det finnes ennå en del ord som ikke finnes i skriftspråket, og det finnes fortsatt en del ord som ikke er standardisert. Det er også man

Hva er sosiolekt og dialekt?

Sosiolekt er et språk som brukes av en bestemt gruppe mennesker, for eksempel et sosialt lag eller en aldersgruppe. Dialekt er et språk som varierer mellom forskjellige grupper av mennesker i et bestemt område, for eksempel et land eller en by.