Delphi-metoden er en strukturert teknikk for å fremkalle ekspertuttalelser, som ble utviklet av Rand Corporation på 1950-tallet. Det er et mye brukt, selv om det er noe kontroversielt, verktøy for prognoser og beslutningstaking i næringsliv og myndigheter.
Delphi-metoden er basert på forutsetningen om at den samlede oppfatningen til en gruppe eksperter er mer nøyaktig enn oppfatningen til et enkelt individ. Ekspertene blir bedt om å svare anonymt på en rekke spørsmål om problemstillingen som vurderes. Svarene deres blir deretter samlet og analysert, og et nytt sett med spørsmål sendes til ekspertene, basert på resultatene fra første runde. Denne prosessen gjentas inntil ekspertene konvergerer om en konsensusuttalelse.
Kritikere av Delphi-metoden hevder at den er lite mer enn gruppetenkning, og at resultatene ofte ikke er bedre enn resultatene fra en enkel meningsmåling. Tilhengere imøtegår at Delphi-metoden er en systematisk måte å samle inn og analysere informasjon fra en gruppe eksperter på, og at den kan være et effektivt verktøy for å ta beslutninger i komplekse situasjoner.
Er Delphi kvalitativ eller kvantitativ?
Delphi er et kvalitativt forskningsverktøy som brukes til å generere prognoser og estimater. Den er basert på de kollektive meningene fra et ekspertpanel og er avhengig av prinsippet om crowdsourcing.
Delphi er ikke et kvantitativt forskningsverktøy, men det kan brukes til å generere kvantitative data som kan brukes i kvantitativ analyse.
Hvem utviklet Delphi-metoden?
Delphi-metoden er et verktøy for fundamental analyse som ble utviklet av investeringsselskapet Delphi Management på begynnelsen av 1970-tallet. Metoden er basert på forutsetningen om at den samlede oppfatningen til en gruppe eksperter er mer nøyaktig enn oppfatningen til en individuell ekspert.
Delphi-metoden brukes til å generere prognoser om fremtidige hendelser, trender og forretningsforhold. Den brukes også til å ta beslutninger om investeringsstrategier og for å vurdere risikoen ved potensielle investeringer. Hvem bruker Delphi? Delphi er et programvareutviklingsverktøy som brukes av utviklere til å lage applikasjoner for Windows, macOS, iOS og Android. Delphi er et verktøy for rask applikasjonsutvikling (RAD) som gjør det mulig for utviklere å lage applikasjoner på kortere tid enn det ville ta å utvikle dem ved hjelp av andre verktøy. Delphi er basert på Pascal-programmeringsspråket og bruker Object Pascal-dialekten. Delphi er utviklet og publisert av Embarcadero Technologies.
Hva er Delphi-metoden Mcq?
Delphi-metoden er en strukturert teknikk for å samle inn ekspertuttalelser eller prognoser om en bestemt sak eller hendelse. Den er oppkalt etter den gamle greske byen Delphi, hvor Oracle of Delphi ble sagt å gi kloke og innsiktsfulle spådommer.
Delphi-metoden brukes ofte i forretningsmiljøer, spesielt innen markedsføring, produktutvikling og strategisk planlegging. Det kan brukes til å generere ideer, etablere konsensus og ta beslutninger.
Det er noen forskjellige måter å gjennomføre en Delphi-studie på, men den grunnleggende prosessen involverer vanligvis følgende trinn:
1. Definer problemet eller spørsmålet som skal behandles.
2. Identifiser en gruppe eksperter som kan gi innsikt i problemstillingen.
3. Gjennomfør en innledende runde med undersøkelser eller intervjuer med ekspertene for å samle deres meninger.
4. Analyser resultatene av den innledende runden og identifiser områder med enighet og uenighet.
5. Gjennomfør en andre runde med undersøkelser eller intervjuer, med tilbakemeldingene fra første runde.
6. Analyser resultatene av andre runde og identifiser eventuelle endelige områder for enighet eller uenighet.
7. Utvikle en konsensusoppfatning eller prognose basert på resultatene fra Delphi-studien.
Hva betyr Delphi-metoden?
Delphi-metoden er et verktøy som brukes i prognoser som er avhengig av den samlede oppfatningen fra en gruppe eksperter. Gruppen svarer anonymt på en rekke spørsmål om problemet som blir prognosert, og svarene deres brukes deretter til å generere en konsensusprognose.
Delphi-metoden brukes ofte når det er lite tilgjengelige data om problemet som er prognosert, eller når prognosen er for en langsiktig tidsramme. Det er også nyttig for å forutse komplekse problemer, siden det kan ta hensyn til en rekke faktorer og perspektiver.