En brattere kurvehandel er en investeringsstrategi som innebærer å kjøpe langsiktige obligasjoner og selge kortsiktige obligasjoner for å tjene på en renteøkning. Denne handelen er basert på forutsetningen om at langsiktige renter vil stige i et raskere tempo enn kortsiktige renter.
For å utføre en brattere kurvehandel, må investoren først identifisere avkastningskurven. Rentekurven er en linje som plotter avkastningen på obligasjoner med ulike løpetider. Avkastningskurven kan enten være oppoverskrående, nedoverskrående eller flat. En oppoverskrånende rentekurve er typisk i en sunn økonomi, da den indikerer at langsiktige renter er høyere enn kortsiktige. En nedoverskrånende rentekurve er invertert, og den signaliserer vanligvis en forestående resesjon. En flat rentekurve betyr at det ikke er stor forskjell mellom kortsiktige og langsiktige renter.
Når investoren har identifisert avkastningskurven, vil de kjøpe langsiktige obligasjoner og selge kortsiktige obligasjoner. De langsiktige obligasjonene vil være dyrere enn de kortsiktige obligasjonene, men investoren regner med at de langsiktige rentene stiger raskere enn de kortsiktige. Hvis dette skjer, vil investoren tjene penger.
Men hvis avkastningskurven flater ut eller inverterer, vil investoren tape penger på handelen sin. Dette er fordi de langsiktige obligasjonene vil miste verdi etter hvert som rentene stiger, mens de kortsiktige obligasjonene vil få verdi. Derfor er det viktig å nøye overvåke avkastningskurven når du utfører en brattere kurvehandel.
Hva er en dynamisk avkastningskurve?
En dynamisk rentekurve er en funksjon som beskriver forholdet mellom renter og forfallsdatoer for en gruppe gjeldsinstrumenter med lignende egenskaper. Kurven brukes vanligvis til å prise gjeldsinstrumenter, men den kan også brukes til å forutsi fremtidige renter.
Avkastningskurven er en grafisk fremstilling av forholdet mellom renter og forfallsdatoer. X-aksen representerer forfallsdatoer, og y-aksen representerer renter. Kurven viser hvordan renten endres når forfallsdatoen nærmer seg.
Avkastningskurven brukes til å prise gjeldsinstrumenter fordi den viser forholdet mellom rente og forfallsdato. Renten på et gjeldsinstrument er den renten som utsteder betaler til innehaveren. Renten bestemmes av markedet, og den avhenger av instrumentets forfallsdato.
Rentekurven kan også brukes til å forutsi fremtidige renter. Formen på rentekurven kan gi pekepinner om fremtidige endringer i rentene. Hvis for eksempel rentekurven er flat, kan det være en indikasjon på at rentene ikke vil endre seg mye i fremtiden.
Hvordan beskriver du rentekurven?
En rentekurve er en grafisk fremstilling av forholdet mellom obligasjonsrenter og obligasjonsforfall. Avkastningskurven brukes av investorer til å forutsi fremtidige renter og av økonomer til å forklare og forutsi endringer i økonomisk aktivitet.
Rentekurven er et plott av obligasjonsrenter kontra obligasjonsforfall. Rentekurven skråner vanligvis oppover fra venstre til høyre, noe som indikerer at langsiktige obligasjoner har høyere avkastning enn kortsiktige obligasjoner. Dette forholdet skyldes at langsiktige obligasjoner er mer følsomme for endringer i rentenivået enn kortere obligasjoner.
Formen på rentekurven kan variere over tid, avhengig av økonomiske forhold. En flat rentekurve indikerer at det er liten forskjell i avkastning mellom kortsiktige og langsiktige obligasjoner. En bratt rentekurve indikerer at det er stor forskjell i avkastning mellom kortsiktige og lange obligasjoner. En invertert rentekurve oppstår når kortsiktige obligasjonsrenter er høyere enn langsiktige obligasjonsrenter.
Avkastningskurven er et nyttig verktøy for å forutsi fremtidige renter. En endring i formen på rentekurven er ofte en tidlig indikator på en endring i renteretningen. For eksempel er en utflating av rentekurven ofte et tegn på at renten er i ferd med å falle. En invertert rentekurve er ofte et tegn på at renten er i ferd med å stige.
Hvorfor flater rentekurven for det amerikanske statskassen ut?
Hovedårsaken til at rentekurven for det amerikanske statskassen flater ut er fordi Federal Reserve gradvis har hevet renten de siste årene. Når rentene stiger, faller obligasjonsprisene og rentene stiger. Dette har ført til at rentekurven har flatet ut, ettersom langsiktige obligasjoner ikke har hatt like mye renteoppgang som kortere obligasjoner.
Det er noen få andre faktorer som har bidratt til utflatingen av rentekurven, inkludert økningen i handelsspenninger mellom USA og Kina, og bekymringer om helsen til den amerikanske økonomien. Hovedårsaken er imidlertid den gradvise økningen i rentene fra Fed. Hva er en bjørn Steepener-rentekurve? En bear Steepener-rentekurve er en rentekurve hvor forskjellen i yield mellom kortsiktige og langsiktige obligasjoner øker.Dette skjer vanligvis når markedet forventer at rentene vil stige i fremtiden.
Hvorfor kan den langsiktige delen av en rentekurve flate ut?
Det er noen få grunner til at den langsiktige delen av en rentekurve kan flate ut. En årsak er at når renten stiger, faller obligasjonskursene og jo lengre løpetid obligasjonen har, desto større blir kursfallet. Dette fører til at investorer krever høyere avkastning for obligasjoner med lengre løpetid for å kompensere for den større prisrisikoen.
En annen grunn er at sentralbanker vanligvis retter seg mot kortsiktige renter fremfor langsiktige renter. Dette betyr at når sentralbanken hever renten for å kontrollere inflasjonen, vil de langsiktige rentene ligge bak og ikke øke like mye. Denne utflatingen av rentekurven kan også skyldes at investorer forventer at rentene vil stige i fremtiden og kjøper flere kortsiktige obligasjoner nå i påvente av dette.
Til slutt, etter hvert som en økonomi modnes, har etterspørselen etter langsiktig gjeld en tendens til å falle ettersom bedrifter investerer mer i egenkapital og tyr til kortsiktig gjeld for å finansiere sin virksomhet. Dette kan også føre til en utflating av rentekurven.