En rentekurve er en linje som plotter rentene, på et fastsatt tidspunkt, for obligasjoner med lik kredittkvalitet, men forskjellige forfallsdatoer.
Den hyppigst rapporterte rentekurven er basert på rentene til amerikanske statspapirer. Denne rentekurven brukes som en referanse for andre gjeldsinstrumenter fordi statsobligasjoner anses å være de sikreste investeringene. Avkastningskurven kan brukes til å forutsi fremtidige renter og brukes ofte av tradere og investorer for å ta beslutninger om hvor de skal sette pengene sine.
Formen på rentekurven kan gi pekepinner om den fremtidige renteretningen. En bratt rentekurve indikerer vanligvis at rentene forventes å stige, mens en flat eller invertert rentekurve vanligvis indikerer at rentene forventes å falle.
Avkastningskurver kan også brukes til å sammenligne den relative verdien av ulike typer gjeld. For eksempel, hvis rentekurven er bratt, er kortsiktig gjeld relativt sett rimeligere enn langsiktig gjeld. Dette er fordi investorer er villige til å akseptere en lavere rente på kortsiktig gjeld i bytte mot fleksibiliteten til å reinvestere pengene til høyere rente i fremtiden.
Det finnes en rekke forskjellige måter å måle rentekurven på. Det vanligste er yield to forfall, som er renten som en obligasjon vil betale hvis den holdes til forfall. Avkastningskurven kan også plottes ved å bruke avkastningen til forskjellige typer obligasjoner, for eksempel statsobligasjoner, selskapsobligasjoner eller pantesikrede verdipapirer.
Avkastningskurven er et verdifullt verktøy for investorer, men det er viktig å huske at det kun er et øyeblikksbilde av dagens markedsforhold. Rentene kan endre seg raskt, så rentekurven i dag er kanskje ikke den samme som rentekurven i morgen.
Hva er den mest risikable delen av rentekurven?
Det er mange forskjellige måter å måle risiko på i rentemarkedet, men en vanlig beregning er varighet. Durasjon er et mål på en obligasjons følsomhet for endringer i renten, og beregnes ved å ta det veide gjennomsnittet av en obligasjons kontantstrøm, justert for nåverdi.
Den lengste delen av rentekurven er typisk den mest risikofylte, fordi den er mest følsom for endringer i rentene. Hvis for eksempel renten stiger, vil prisen på en obligasjon med lang varighet falle mer enn prisen på en obligasjon med kortere varighet.
Det er også andre risikoer å vurdere, for eksempel kredittrisiko (risikoen for at utsteder ikke vil være i stand til å betale renter eller betale tilbake hovedstolen) og inflasjonsrisiko (risikoen for at kjøpekraften til rentebetalingene vil avta over tid).
Hva påvirker avkastningskurven?
Avkastningskurven er den grafiske representasjonen av forholdet mellom renter og forfallsdatoer. Kurven lages ved å plotte avkastningen til obligasjoner av lignende kvalitet på en graf. X-aksen representerer lengden av tid til forfall, og y-aksen representerer avkastningen.
Det er en rekke faktorer som kan påvirke formen på rentekurven. Noen av disse faktorene inkluderer:
-Rentenivået: Hvis rentene er lave, vil rentekurven være flatere. Hvis rentene er høye, vil rentekurven bli brattere.
-Nivået på økonomisk aktivitet: Hvis det går bra med økonomien, vil rentekurven bli brattere. Hvis økonomien sliter, vil rentekurven bli flatere.
-Inflasjonsnivået: Hvis inflasjonen er høy, vil rentekurven bli brattere. Hvis inflasjonen er lav, vil rentekurven bli flatere.
-Risikonivået: Hvis investorer er villige til å ta på seg mer risiko, vil rentekurven bli brattere. Hvis investorer er risikovillige, vil avkastningskurven være flatere.
Hva er en enkel forklaring på rentekurven?
En rentekurve er en graf over avkastninger (renter) av lignende gjeldsinstrumenter over ulike løpetider. De vanligste typene gjeldsinstrumenter som brukes til å lage rentekurver er statsobligasjoner. Avkastningskurven brukes av investorer til å evaluere fremtidige renteendringer og forventet avkastning på investeringen.
Formen på rentekurven kan gi pekepinner om fremtidige renteendringer. En rentekurve regnes som "normal" når kortsiktige avkastninger er lavere enn langsiktige avkastninger. Dette er fordi investorer vanligvis krever en høyere avkastning (avkastning) for å investere pengene sine over en lengre periode. En "invertert" rentekurve oppstår når kortsiktige avkastninger er høyere enn langsiktige avkastninger. Dette kan være en indikasjon på at markedet forventer at rentene vil falle i fremtiden. En "flat" rentekurve oppstår når avkastningen er lik på alle løpetider. Dette kan være en indikasjon på at markedet forventer at rentene vil holde seg uendret eller øke litt i fremtiden.
Den vanligste måten å måle formen på rentekurven på er å bruke rentespreaden, som er differansen mellom avkastningen på to ulike gjeldsinstrumenter. For eksempel er rentedifferansen mellom den 10-årige statskassen og den 2-årige statskassen differansen mellom avkastningen på den 10-årige statskassen og avkastningen på den 2-årige statskassen.
Hvor viktig er avkastningskurven når det gjelder å investere?
En rentekurve er en grafisk fremstilling av hvordan avkastningen (rentene) på obligasjoner med ulik løpetid er i forhold til hverandre. Den vanligste avkastningskurven er den for statspapirer, som brukes som referanseindeks av mange investorer.
Formen på rentekurven kan gi nyttig informasjon om økonomiske forhold. For eksempel er en "normal" avkastningskurve en der kortsiktig avkastning er lavere enn langsiktig avkastning, noe som gjenspeiler det faktum at investorer krever høyere avkastning for å binde opp pengene sine over lengre tid. En "invertert" rentekurve, der kortsiktige avkastninger er høyere enn langsiktige avkastninger, blir ofte sett på som et tegn på at en resesjon er på vei.
Så svaret på spørsmålet er at formen på avkastningskurven er viktig for investorer å vurdere, da det kan gi dem en pekepinn om hvor økonomien er på vei.