Hva er Anti Money Laundering (AML)? - Historien og hvordan den fungerer
Hva er forskjellen mellom KYC og AML?
KYC (kjenn kunden din) er prosessen der en virksomhet bekrefter identiteten til kundene sine. AML (anti-hvitvasking av penger) er prosessen der en virksomhet forhindrer ulovlig konvertering av eiendom fra sin legitime form til ulovlige kontanter.
Hovedforskjellen mellom de to er at KYC er fokusert på å identifisere kunden, mens AML er fokusert på å forhindre hvitvasking.
KYC brukes vanligvis av finansinstitusjoner for å overholde forskrifter som bankhemmelighetsloven og patriotloven. Målet til KYC er å forhindre økonomisk kriminalitet som hvitvasking av penger, terrorfinansiering og svindel.
AML er et sett med lover og forskrifter som krever at finansinstitusjoner tar skritt for å forhindre, oppdage og rapportere hvitvaskingsaktiviteter. Det endelige målet med AML er å beskytte det finansielle systemet fra å bli brukt til kriminelle formål.
Både KYC og AML er viktige for at finansinstitusjoner skal overholde regelverk og forhindre økonomisk kriminalitet.
Hvem er ansvarlig for AML?
SEC (Securities and Exchange Commission) er ansvarlig for AML (anti-hvitvasking)-regulering i USA. De har publisert en rekke regler og veiledningsdokumenter knyttet til AML-samsvar, som er tilgjengelige på deres nettside.
I tillegg til SEC, er det en rekke andre reguleringsorganer som har AML-relaterte ansvar. Disse inkluderer Financial Crimes Enforcement Network (FinCEN), Commodity Futures Trading Commission (CFTC) og National Futures Association (NFA). Hver av disse organisasjonene har publisert sitt eget sett med regler og veiledningsdokumenter knyttet til AML-samsvar.
Hva er årsakene til hvitvasking av penger?
Den primære årsaken til hvitvasking er profittmotivet. Hvitvaskere er vanligvis motivert av ønsket om å skjule eller skjule kilden til deres dårlige gevinster for å unngå oppdagelse og rettsforfølgelse. Andre motiver for hvitvasking inkluderer behovet for å beskytte eiendeler mot beslagleggelse av rettshåndhevende myndigheter, for å unndra skatter og å legge til rette for terrorfinansiering.
Hvitvasking av penger involverer vanligvis tre trinn:
1) Plassering: Dette er den innledende fasen av hvitvasking av penger, der kriminelle søker å sette inn sine ulovlige midler i det legitime finansielle systemet. Dette kan gjøres på en rekke måter, inkludert å sette inn penger på en bankkonto, kjøpe eiendeler som eiendom eller smykker, eller investere i bedrifter.
2) Lagdeling: I den andre fasen av hvitvasking av penger forsøker kriminelle å distansere sine ulovlige midler ytterligere fra den opprinnelige kilden ved å flytte dem gjennom en rekke komplekse transaksjoner. Dette gjør det vanskeligere for rettshåndhevelse å spore midlene tilbake til den kriminelle.
3) Integrasjon: I sluttfasen av hvitvasking av penger søker kriminelle å integrere sine ulovlige midler i det legitime finansielle systemet. Dette kan gjøres ved å investere i legitime virksomheter, bruke midlene til å kjøpe eiendeler som eiendom eller smykker, eller ganske enkelt ta ut midlene i kontanter.
Hvitvasking av penger er et globalt problem som påvirker alle land. Selv om det er en rekke internasjonale initiativer rettet mot å bekjempe hvitvasking av penger, som Financial Action Task Force (FATF), er det fortsatt et vanskelig problem å takle. Dette skyldes blant annet at hvitvasking er en kriminalitet med relativt lav risiko og høy belønning, og det er mange måter å hvitvaske penger på. I tillegg er det globale finansielle systemet komplekst og stort, noe som gjør det vanskelig å spore og spore ulovlige midler.
Mens profittmotivet er den primære årsaken til hvitvasking, er det en rekke andre faktorer som bidrar til problemet. Disse inkluderer følgende:
1) Globaliseringen av
Hvilke AML-kontroller kreves?
Bank Secrecy Act (BSA) krever at finansinstitusjoner implementerer anti-hvitvaskingsprogrammer (AML), som inkluderer gjennomføring av kundedue diligence (CDD) og kontinuerlig overvåking.
CDD-tiltak må tas ved onboarding av en ny kunde, og inkluderer verifisering av kundens identitet og innsamling av informasjon om kundens reelle eiere. Finansinstitusjoner må også gjennomføre løpende overvåking av kundeaktivitet for å identifisere mistenkelige transaksjoner.
Mistenkelige transaksjoner kan rapporteres til Financial Crimes Enforcement Network (FinCEN), som er en avdeling av det amerikanske finansdepartementet.
Hva er de fire nøkkelelementene i et AML-program?
Et Anti-Money Laundering (AML) program er et sett med retningslinjer, prosedyrer og kontroller implementert av en finansinstitusjon for å oppdage, forhindre og rapportere hvitvaskingsaktiviteter. De fire nøkkelelementene i et AML-program er:
1.Kundeidentifikasjon og due diligence: Finansinstitusjoner er pålagt å verifisere identiteten til kundene sine og utføre due diligence på dem for å vurdere risikoen for hvitvasking av penger eller terrorfinansiering.
2. Rapportering av mistenkelig aktivitet: Finansinstitusjoner er pålagt å rapportere alle mistenkelige transaksjoner til relevante myndigheter.
3. Journalføring: Finansinstitusjoner er pålagt å føre oversikt over sine kunders transaksjoner og aktiviteter.
4. Overholdelse: Finansinstitusjoner er pålagt å ha en compliance-funksjon for å sikre at deres AML-program er effektivt og for å sikre samsvar med relevante lover og forskrifter.